Kommentar - Digital arena

Skavlone har skrevet et interessant innlegg om mobil og mobilbruk. Her kan du lese hennes innlegg og min kommentar.

Kommentar - sammensatte tekster

Jeg har kommentert bjorgm sitt innlegg hvor hun presenterer sin animasjonsfilm. En fantastisk flott film, og utført på en fantasifull måte. Her kan dere se hennes film, og min kommentar.

Glogster

Glogster er et gratis verktøy hvor man kan lage en slags veggavis på nettet. Programmet kan brukes i alle fag og er et fint presentasjonsverktøy for elevene i etterkant av et prosjekt eller en oppgave. Det har vært en del fokus på wiki i studiet, og en presentasjon i Glogster kan være et fint supplement til konkrete tema som er presentert i wikien. I Glogster kan elevene legge inn både linker til andre nettsteder og film/lydklipp, og de kan dermed henvise til det de har skrevet i wikien. I tillegg kan de legge inn bilder i veggavisen. Eksempler på slike veggaviser kan dere se her.

Et eksempel på oppgave i RLE på 5. trinn hvor vi tar i bruk Glogster:
I Kunnskapsløftet står det at elevene etter 7 trinn i RLE skal kunne nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner. De skal også jobbe med de største religionene; kristendom, jødedom, islam, buddhisme og hinduisme. I den forbindelse vil elevene få i oppgave å lage en presentasjon av hver sin religion i klassens wiki (jeg forutsetter her at klassen har en egen wiki). Klassen deles i fem grupper, og hver gruppe tildeles en religion de skal jobbe med. På forhånd vil vi snakke i klassen om hvilken informasjon om religionene det vil være naturlig å ta med. Elevene skal bruke internett og bøker for å finne den informasjonen de trenger. Læreren går inn og veileder i forhold til bruk av kilder. Når gruppene er ferdige med sin presentasjon av religionen i wikien skal de i gang med å forberede den muntlige presentasjonen. Her skal de bruke Glogster og lage en nettbasert veggavis. I denne veggavisen skal de lage linker til wikien om de temaene innen "deres" religion som de ønsker å legge vekt på i den muntlige presentasjonen. Videre skal de lete på YouTube eller andre steder på nettet etter videoer som det kan være naturlig å vise klassen. Veggavisen skal også inneholde bilder til å illustrere det de ønsker å snakke om.

Jeg tror at det vil bli mer spennende for de som skal sitte å høre på den muntlige framføringen dersom det blir brukt en slik veggavis. Fokuset vil da bli dratt mot det som skjer framme i klasserommet, og de vil forhåpentligvis få et bedre læringsutbytte. Videre tror jeg også at elevene selv synes at det blir kjekkere å forberede en framføring dersom de får bruke et slik presentasjonsverktøy. I de årene jeg har jobbet i skolen har jeg sett at elevene liker godt å få lov å pynte og organisere, og jeg tror derfor at de vil få en fin diskusjon i gruppa om hvordan de ønsker å ha den muntlige framføringen ettersom veggavisen henger nøye sammen med framføringen.

Mine erfaringer med bruk av animasjon i skolen

Jeg har i flere innlegg nevnt en oppgave i engelsk jeg har gjennomført med min 5. klasse. Jeg tenkte at jeg i dette innlegget skulle fortelle litt om gjennomføringen og mine erfaringer og tanker i ettertid.

I klassen jeg har er de 21 elever, og flere av elevene har diagnoser som gjør skolehverdagen vanskelig. Det er derfor en utfordring å lage et opplegg hvor alle elevene får et godt læringsutbytte. Generelt sett er denne klassens hovedstyrke på det praktiske, så jeg ønsket derfor å lage et opplegg hvor de fikk tatt i bruk de sterke sidene sine. Valget falt dermed på animasjon - noe jeg regnet med at de kom til å synes var spennende og nytt. Jeg bestemte meg for å bruke engelskfaget som utgangspunkt. Jeg gjorde oppgaven så enkel og åpen som mulig, slik at elevene i størst mulig grad fikk bruke fantasien sin, samtidig som de ble holdt innenfor visse rammer. Oppgaven ble dermed at de skulle skrive et eventyr på engelsk. Hele gruppa skulle samarbeide om dette. Når de var ferdige med eventyret skulle de ta utgangspunkt i dette og utarbeide et enkelt manus for filmen. De fikk utdelt et ark med tomme ruter hvor de skulle tegne og skrive (i korte trekk) hvordan de  tenkte å framstille filmen. Når manuset var godkjent var det tid for å lage kulisser og andre ting de trengte. Her ble det blant annet brukt tegninger, kitt, lego og leketøyfigurer. Vi hentet digitale fotoapparat fra hele skolen og startet dermed fotograferingen. De aller fleste gruppene fikk tatt gode bilder på første forsøket. Det var bare en gruppe som ikke helt fikk med seg at kameraet måtte stå i ro mellom hvert bilde, så de måtte ta et par scener om igjen. Da bildene var ferdig tatt tok vi turen til datarommet hvor elevene la inn bildene sine på PC. Jeg hadde valgt å bruke MovieMaker til å lage filmene i, ettersom dette er et lett program å bruke og å sette seg inn i. Det var elever som hadde erfaringer med dette programmet på omtrent alle gruppene, så det var ikke mye informasjon jeg trengte å gi om dette. Jeg valgte å la elevene selv få prøve seg fram. De gruppene som synes det var vanskelig fikk litt veiledning før de startet, men som barn flest tok de poenget med programmet kjapt. Gruppene samarbeidet godt om hvordan de ville ha filmen og alle hadde sine meninger om hvordan det skulle gjøres. Dette fikk i gang en god diskusjon hos elevene hvor de fikk prøvd ut ulike løsninger før de bestemte seg for et resultat.

I ettertid føler jeg nok at opplegget ble litt vaklende fra min sine, men jeg tror ikke elevene merket noe til dette. De virker godt fornøyde både med opplegget og ikke minst resultatet. Etter ønske fra klassen har vi nå samlet alle filmene på en DVD som alle elevene har fått ett eksemplar av hver. Før de fikk utdelt DVD'en hadde vi "premiere". Da samlet vi alle elevene i skolens kinosal og klassen fikk se alle filmene som ble laget.

Da jeg informerte elevene om oppgaven ble nok kanskje fokuset mitt rettet litt for mye mot selve animasjonsfilmen at jeg glemte bort å sjekke at elevene faktisk visste nok om sjangeren eventyr til å kunne skrive et. Det var derfor ikke alle tekstene som hadde eventyrpreget. Jeg valgte å se bort fra dette ettersom det ville ta for lang tid å gjøre store forandringer på teksten. Fokuset her var at elevene skulle skrive en tekst på engelsk som de etterpå skulle lage animasjonsfilm av.

Dette har vært en lærerik oppgave både for meg og elevene. Jeg kommer garantert til å bruke animasjon i læringsarbeidet igjen, men jeg vil da være tydeligere i forhold til hva jeg forventer av resultatet. Kanskje vil jeg involvere flere fag i samme film. Men alt i alt har dette vært en god opplevelse.

Kommentar - tankeverktøy

Birgitte har i sin blogg skrevet et interessant innlegg om bruk av dataspill i undervisningen. For å lese hennes innlegg og min kommentar kan du trykke her

Framtidens teknologi i et læringsperspektiv

I en avisartikkel fra Aftenposten (Tømte, 2007) skrives det at gutter ofte er av den oppfatningen at det ikke er kult å være skoleflink, og at de derfor kan velge bort skolen. Dette er en påstand jeg kjenner igjen på den skolen jeg jobber. Jeg har vært innom en del av klassene regelmessig, og ser at de elevene som er mest umotiverte for skolearbeid som oftest er gutter. Det er vanskelig å finne oppgaver og undervisningsmetode som fenger disse elevene. Tømte sier videre i artikkelen sin at en måte å få guttene mer interessert i skolen på kan være å ta ungdomskulturen inn i skolen. I denne sammenheng nevner hun spesielt dataspill. Jeg er til en viss grad enig i at dataspill kan være et godt hjelpemiddel i skolen. Grunnen til at jeg bare til en viss grad ser på bruk av dataspill i skolen som positivt, er at det stiller store krav til læreren. Dersom det skal være noe poeng i å la elevene bruke dataspill i skoletiden må man vite at elevene får et faglig utbytte av det. Det å finne fram til gode dataspill som fenger elevene samtidig som de får et godt faglig utbytte av det krever god innsikt i den omfattende verdenen av dataspill. Læreren må ha satt seg godt inn i de spillene som blir presentert for elevene slik at det på fårhånd kan defineres gode mål for spillingen. Dette tror jeg majorieten av dagens lærerere vil ha problemer med, ettersom det vil ta mye tid å sette seg inn alt dette. Lærerne i dag har mange arbeidsoppgaver, og de aller fleste lærere vil si seg enige i at de i perioder føler at de "drukner" i arbeid. Å bruke tid til å sette seg inn i dataspill vil nok derfor for de fleste bli nedprioriert. Men de som likevel bruker tid på å finne fram til gode og læringsrike dataspill vil nok utelukkende se de positive sidene ved bruk av slike midler i skolen.

Men det er ikke bare dataspill som kan være et godt hjelpemiddel for å vike fra den vanlige tavleundervisningen etterfulgt av oppgaver. De siste ukene har jeg prøvd ut et prosjekt i engelsk hvor elevene skal jobbe i grupper. Sammen skal de skrive et eventyr på engelsk, og dette eventyret skal det lages en animasjonsfilm av. Responsen på en slik oppgave var utelukkende positiv. De elevene som vanligvis melder seg ut av gruppearbeid deltok aktivt i produksjonen av eventyret, og de fikk virkelig vist sine engelskkunnskaper samtidig som de utvidet ordforrådet sitt. Grammatikk fikk de også øvd på gjennom setningsoppbygging. Dette prosjektet ble så godt mottatt av elevene og da jeg fikk se resultatet av de siste ukenes arbeid ble jeg overbevist om at dette var en god måte å jobbe på. Animasjonsfilm kan brukes i alle fag, og vil nok være med på å gjøre de fleste tema mer interessante for elevene.

______________________________________________________________________________

Tømte, C (2007). Dataspill inn i skolen, Aftenposten, nr 18/12/07 [internett] http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2158740.ece#.T4hBt6tUzUM

Kommentar til medstudent

Birgitte skriver i sin blogg om kildekritikk. Hun gir en enkel og fin framstilling av de viktigste områdene innen kildekritikk. Jeg har kommentert hennes innlegg, og både innlegg og kommentar kan leses her

Kildekritikk

Kildekritikk er for mange elever veldig vanskelig å forstå. Jeg har flere ganger prøvd å forklare elevene mine på 5. trinn  hvorfor vi skal være kritiske til mye av det vi finner på Internett, og som oftest tror jeg de ser poenget. Likevel ser jeg gang på gang at når de skal svare på en oppgave jeg har gitt dem går de inn på den første og beste internettsiden de ser, og skriver ordrett ned all informasjon de finner her.

Nettstedet All about explorers er et nettsted som tar sikte på å gi elevene trening i nettopp dette med kildekritikk. Det er helt sikkert flere måter å bruke et slikt nettsted i undervisningen på, men jeg kunne tenkt meg å bruke denne siden som en introduksjon til kildekritikk. Uten at elevene vet at vi skal jobbe med kildekritikk vil jeg be dem om å gå inn på spørsmålene til en av oppdagerne som er presentert, for eksempel Christopher Columbus. Videre vil de få beskjed om å følge linkene til informasjon om den valgte personen, og lese den informasjonen som er presentert. De skal også svare på spørsmålene. Når elevene har funnet svar på spørsmålene tar vi en felles gjennomgang. Jeg kan tenke meg at det er mest sannsynlig at de aller fleste av elevene bare har valgt den første av de to linkene, og dermed kommet inn på den linken som inneholder en del feil informasjon. De vil dermed ha feil i svarene sine. På bakgrunn av dette vil vi ta en diskusjon i klassen på hva en kunne gjort for å unngå å få feil informasjon, og vi ville snakket litt videre om hvilke typer internettsider som mest sannsynlig gir den mest riktige informasjonen. Ved å gjøre det på denne måten vil elevene selv få erfare hvor lett det er å bli utsatt for uriktig informasjon, og det vil forhåpentligvis få i gang en begynnende refleksjon rundt dette med kildekritikk.

Netvibes

I leksjon 2 om informasjonskompetanse fikk vi i oppgave å opprette en konto hos informasjonsnavet Netvibes. Her skulle vi legge inn en del RSS-strømmer og noen småprogram. Det var ikke noe problem å legge inn verken RSS-strømmene eller småprogrammene. Men da jeg kom tilbake til framsiden, synes jeg det så veldig rotete ut. Jeg prøvde så godt jeg kunne å rydde opp litt på siden ved å flytte litt på ulike elementer, men følte fortsatt at jeg satt uten oversikt over siden. Totalt kaos! Jeg fikk ikke helt tak i hvordan dette i det hele tatt kunne være praktisk å bruke. Irritasjonen steg, og jeg kjente at jeg overhodet ikke var imponert over Netvibes. Jeg klapset sammen dataen, og fant på noe annet i stedet.

Men det skal innrømmes at jeg takler dårlig å måtte innse at det er noe jeg ikke forstår eller klarer. Netvibes var derfor på hjernen hele resten av den dagen. Da kvelden kom, hentet jeg fram pc'en igjen og fant fram Netvibes. Hva om jeg slettet noen av alle de RSS-strømmene og småprogrammene jeg hadde lagt inn? Jeg slettet alle de tingene jeg visste ikke kom til å bli brukt - og plutselig satt jeg igjen med en langt mer oversiktelig side med mye informasjon som jeg følte var relevant for meg. Jeg fikk også koblet Facebook, mail og You-Tube opp mot Netvibes. Videre la jeg til noen andre RSS-strømmer som jeg ville ha med. Jeg innser nå at Netvibes er et veldig godt hjelpmiddel for å slippe måtte klikke seg inn på alle slags sider for å sjekke diverse informasjon. Nå ligger all informasjon jeg trenger på en og samme side. Jeg har fått gjort Netvibes-siden min om til startside, så nå kommer den automatisk opp hver gang jeg logger meg på Internett. Fantastisk.

Informasjonskompetanse hos elevene

Jeg har ikke lang erfaring som lærer, og den erfaringen jeg har skaffet meg på området om elever og pc har jeg fått fra den 5. klassen jeg er med nå. Disse elevene har måttet finne seg i å bli litt testet innimellom. Før jul ville jeg finne ut hva de gjorde når de fikk et konkret tema eller emne de skulle finne informasjon om. Vi snakket litt felles i klassen om rammene rundt oppgaven - hvor mye informasjon det ble forventet at de fant, hvor lang tid de hadde på oppgaven osv. Jeg sa bevisst ikke noe om hvilke hjelpemidler de hadde tilgjengelig ettersom jeg syntes det ville være interessant å se hvilke hjelpemidler de selv valgte på en slik oppgave. To elever fant fram naturfagsboka, en elev spurte om å få gå på skolebiblioteket og resten av de 20 elevene gikk til datarommet. Av de som gikk på datarommet gikk omtrent halvparten av elevene rett inn på wikipedia og søkte etter informasjonen de trengte der. Resten av elevene søkte i ulike søkemotorer som google eller kvasir. Resultatene av disse søkene varierte veldig. Noen kom inn på gode sider med informasjon av god kvalitet, mens andre valgte å bruke informasjon fra uformelle forum. Likhetstrekket mellom absolutt alle elevene i klassen var at de alle skrev rett av den informasjonen de fant. Hele avsnitt ble skrevet rett av - også urelevant informasjon som fantes i disse avsnittene. Felles var også at elevene kun søkte informasjon på en internettside. Når de hadde funnet noe informasjon om det gitte temaet var dette godt nok. Ferdig! Det var ingen vits i å søke etter andre sider som inneholdt informasjon om samme tema.

I den grad jeg har erfaring på dette vil jeg si meg enig i det som blir skrevet i leksjon 1 om informasjonskompetanse at elevene er flinke til å bruke datamaskinen til å søke etter informasjon, men at de kanskje ikke har like gode ferdigheter i å definere kunnskapsbehoven sitt. Det å være kritiske til kvaliteten på den informasjonen de fant var vanskelig. Og helt ærlig, så synes jeg nok at elever på 5 trinn kanskje ikke er helt modne til dette enda. Jeg vil derfor si meg enig i det som blir sagt i leksjon 1 av informasjonskompetanse at skolen kanskje heller bør fokusere på å gi elevene "konkret trening og støtte til gode praktiske rutinar i læringsarbeidet". Jeg tror at først når elevene elevene har gode metoder for å tilegne seg kunnskap vil de kunne være kritiske til den informasjonen de finner. I mellomtiden må vi som lærere presentere elevene for informasjon som vi mener er av god kvalitet.

Inspirasjon fra Hawes Side Primary School

I leksjon 2 om Digital arena fikk vi høre om den britiske skolen Hawes Side Primary School som har latt elevene være med å lage skolens hjemmeside. Det lå en link til siden i forelesningen med en anmodning om at vi skulle inn og kikke på resultatet. Jeg fulgte anmodningen og klikket meg inn. Siden var fargerik og lett å finne fram på. Elevene hadde laget små videoklipp hvor de presentert ulike sider ved skolen og nettsiden. Sidene hadde lite tekst, og stort sett all informasjon ble presentert gjennom videoer.

Etter at jeg hadde vært inne og kikket rundt en stund her, var jeg innom skolen der jeg jobber sin nettside for å legge ut neste ukes ukeplan. Det slo meg for første gang hvor kjedelig skolens internettside er, og hvor lite informasjon der som faktisk er relevant for elevene. Skolens side inneholder for det meste kun kontaktinformasjon til skolen og dens ansatte og noen bilder som er i alle fall fem år gamle. Det hadde vært kjekt å inkludert elevene i arbeidet med internettsiden. Jeg kunne tenkt meg at de kunne vært med å bestemme lay-out, hva siden skal inneholde og hvordan vi ønsker å presentere informasjonen siden skal inneholde. Videre kunne jeg tenkt meg at elevene fikk være med i selve utarbeidelsen av siden. I begynnelsen tror jeg nok det hadde vært mest hensiktsmessig å opprette en gruppe med elever fra de høyeste trinnene som sammen arbeidet med å komme i gang med oppgraderingen av skolens nettside. Etterhvert kunne flere elever inkluderes ved at de elevene som opprinnelig satt i gruppa lærte opp sine medelever.
En langsiktig plan kunne også vært at hver klasse opprettet sin egen blogg for de hver dag skrev litt om hva de hadde jobbet med på skolen og la ut bilder fra dagen. Dette kunne ulike elever hatt ansvar for hver dag, slik at alle fikk bidra til bloggen.

Ved å la elevene delta i arbeidet med skolens nettside vil de øke sin digitale kompetanse, og de vil få innsikt i mange av de mulighetene som finnes i den digitale verden. De vil også få erfaring i å lære andre noe de selv kan. Jeg tror også de vil få et større eierforhold til skolen sin, slik elevene ved Hawes Side Primary school, i følge rektor ved skolen, har fått.

Til tross for disse drømmene er jeg realistisk. Jeg innser at det vil være ekstremt vanskelig å få med seg nok kollegaer til et slikt prosjekt. Og jeg skjønner dem. Som lærer har vi allerede mange arbeidsoppgaver som opptar mye tid og en lærer er aldri arbeidsledig. Skal et slikt prosjekt være mulig må vi ha ledelsen med oss, og det må bli avsatt nok tid til dette. Selv om elevene skal gjøre mye av arbeidet, trengs det likevel mye voksenstøtte. I alle fall i oppstarten.

Digital kommunikasjon vs naturlig kommunikasjon

I følge Bufetat har det skjedd en endring i hvordan barn og unge bruker fritida si. Før var barna ute og lekte, mens de nå sitter inne foran skjermen. Dette kan jeg godt tenke meg stemmer. Bare fra jeg var liten på slutten av 80-tallet og begynnelsen på 90-tallet har det skjedd store forandringer. I alle fall føles det slik når jeg ser ut vinduet. Fotballbanen i byggefeltet er ikke lenger full av barn og gatene er helt tomme. Det hører med til sjeldenheten å se barn i gatene. Professor Sylfest Lomheim er bekymret for at folks økende bruk av sosiale medier samtidig som de sitter mer hjemme skal ødelegge den naturlige kommunikasjonen. I NRKs videoklipp Heller Facebook enn venner sier han at man ikke er sammen med andre mennesker dersom en ikke er fysisk sammen med dem og han skiller mellom det å ha kontakt og det å være sosial. Dette mener jeg er et viktig skille. Sosial interaksjon med andre mennesker krever så mye mer enn kun det å ha kontakt med dem. Det å treffe hverandre, gjøre ting sammen og kommunisere på andre måter enn gjennom skriftlige beskjeder mener jeg er viktig for å kunne skape sosiale relasjoner til hverandre.

Likevel mener jeg at samfunnet er i stadig endring og menneskenes forhold til hverandre endres. De som vokser opp i den nye samfunnskulturen med mye bruk av sosiale medier vil kanskje synes at denne måten å ha kontakt med andre mennesker på er helt normal. Mange av dem vil nok kanskje ikke stille spørsmål ved den, men godta at det er slik det er. Ungdommene som ble intervjuet i klippet virket ikke å dele samme skepsis som Lomheim. De så ut til å ha et positivt syn på bruken av sosiale medier. Argumenter som ble brukt var at det var lettere å snakke med folk, lettere å planlegge arrangement og at det er lettere å få kontakt med andre. Det ble også påpekt at de tilbrakte tid sammen med vennene i tillegg til å ha kontakt på sosiale medier.

Jeg tror ikke kontakt via sosiale medier er så farlig som man kanskje får inntrykk av i videoklippet som er omtalt her. Ikke så lenge den er kombinert med den fysiske kontakten med andre mennesker. Jeg er av samme oppfatning selv at sosiale medier gjør det lettere å avtale sosiale hendelser med venner, samtidig som jeg får opprettholdt kontakt med venner jeg ikke får truffet så ofte som jeg ønsker. Dersom de sosiale mediene brukes som et supplement i kommunikasjonen med andre mennesker, og ikke erstatter den, kan man faktisk se på de sosiale mediene som et hjelpemiddel i kommunikasjonen med andre.

Hva med de sterke elevene?

Jeg sitter med en oppfatning om at de sterke elevene ofte blir glemt i dagens skole, og jeg synes det er en kjempeutfordring å vite hvordan jeg på best mulig kan ivareta disse elevene. Dette har jeg skrevet mer om i en kommentar til Maritle i hennes innelgg.

Hvordan lærer jeg best?

Etter rundt 20 års skolegang er har jeg fått prøve mange måter å tilegne meg kunnskap på. Ikke alle virker like godt, og noen er rett og slett helt håpløse i mitt tilfelle. Den måten jeg lærer absoulutt minst gjennom er å sitte å høre på noen som snakker eller foreleser over lengre tid. Jeg kommer inn til forelesningen med godt mot og tenker at denne gangen skal jeg i alle fall klare å få med meg mer enn sist. Etter fem minutter er ett ark i skriveblokka allerede utskrevet. Vel og bra det, hadde det bare vært med innhold fra forelesningen. Arket er derimot fullt av sangteksten til de sangene jeg liker best eller med gode sitater jeg har hørt i en eller annen tv-serie. Tankene er langt borte fra det som skjer fremst i klasserommet eller forelesningssalen. Som student fant jeg derfor fort ut at det var like greit å kutte ut alle de forelesningene som ikke var obligatoriske eller praktisk rettet. I stedet tilbrakte jeg time etter time på biblioteket med musikk på ørene og tekstbøker og kladdebøker foran meg. Musikken gjorde at jeg stengte ute alt rundt meg og fokuserte på det jeg skulle lære. Jeg er sikker på at det kunne brutt ut full slosskamp på biblioteket uten at jeg hadde merket det. Dette er uten tvil den måten jeg lærer best på, men dersom jeg ikke får brukt det jeg leser om glemmes det fort. Det er derfor viktig å kombinere teori med praksis og utprøving for å skape egne erfaringer rundt det jeg skal lære. Da kan kunnskapen sitte i mange år.

Ulik bruk av tankeverktøy

Etter å ha kikket litt rundt på ulike blogger ser jeg at det er mange ulike måter å bruke tankeverktøy på. Dette var spennende ettersom jeg ofte føler meg litt "låst" i egne tanker. Det er derfor godt å få sett andre måter og dermed få nye ideer til områder hvor det kan være hensiktsmessig å ta i bruk slike verktøy. En av de som hadde løst oppgaven om tankeverktøy på en interessant måte var bjorgm. Min kommentar til henne kan leses her.

Tankeverktøy

Leksjonen om tankeverktøy var etterlengtet. Jeg har lenge hatt lyst til å lære mer om dette, men jeg har aldri tatt meg tid til å sette meg inn i det. Etter å ha jobbet noen år som miljøterapeut i skolen med barn som har diagnoser innen autismespekteret har dette vært et verktøy jeg har savnet å bruke. Digitale tankeverktøy kan hjelpe barna å lage det visuelle systemet / oversikten slike barn ofte trenger for å lære og forstå. For å teste ut et slikt tankeverktøy valgte jeg å bruke Mindomo. Her laget jeg en oversikt over sosiale ferdigheter et tenkt barn kan eller ønsker å lære mer om. Ved å sette det opp i et slikt tankekart kom det tydelig fram hva dette barnet bør jobbe videre med og hva det mestrer.
Tankekartet kan sees her.

Jeg ser også nytteverdien av å bruke dette med "normalfungerende" barn. Digitale tankekart kan brukes til mye; idemuldring som oppstart på fortelling, organisering av faktastoff, oppsett av gruppe oppgave/individuell oppgave osv. Mulighetene er mange. Dette kommer jeg garantert til å bruke i undervisningen framover.

Sosiale medier i skolen

Birgitte har skrevet godt innlegg om bruk av sosiale medier i skolen som jeg har valgt å kommentere. Hun presenterer gode muligheter for bruk av slike medier i læringsarbeidet og hun påpeker at en ved bruk av sosiale medier i skolen møter elevene på "hjemmebane". Innlegget hennes og min kommentar kan leses her.

Wiki

I boka Å være digital i alle fag (2009) beskriver Lund wiki som "et nettbasert miljø for felles idéutvikling og produksjon av tekster med "sammensatt innhold" (s.97). Alle kan delta i skrivingen, endre på teksten eller slette innholdet.

Gruppen har opprettet en wiki hvor vi tar for oss noen sosiale medier og deres funksjoner. Wikien kan du lese her.

_________________________________________________________________________

Kilde:
Otnes, H. (2009). Å være digital i alle fag. Oslo. Universitetsforlaget.

Nettsamfunn

Da var vi i gang med nytt semester etter en lang (og velfortjent!) ferie. Første øvingsoppgave dette semesteret bestod i å melde seg inn i tre ulike nettsamfunn, for så å se på muligheter og utfordringer ved bruk av disse i pedagogisk sammenheng. De tre nettsamfunnene jeg har valgt å fokusere på er:

- Facebook: et nettsamfunn hvor brukerne selv legger inn informasjon og bilder om seg selv. Brukerne kan melde seg inn og ut av grupper, opprette grupper og dele videoer og lenker med andre. Fordelen med dette nettsamfunnet er at de aller fleste, i alle fall i ungdomsskolealder og oppover, er medlem her. Dette gjør at elevene lett kan nås til å gi viktig informasjon. Det kan også lages grupper for de ulike fagene eller andre andre skolerelaterte tema hvor en kan få i gang gode diskusjoner rundt et bestemt tema. Utfordringen med Facebook er at brukerne kan sende private meldinger til hverandre, som ingen andre kan se. Ved bruk av Facebook i skolen kan skolen dermed gi elevene en arena til å utøve mobbing - og på en måte som skolen ikke på noen måte kan kontrollere. Bruk av Facebook i barneskolen er dessuten vanskelig i og med at det er 13-års aldersgrense for å bruke dette nettsamfunnet.

- Flickr: Dette er et nettsamfunn hvor man kan dele egne bilder med andre. I kunnskapsløftets kompetansemål for kunst og håndverk står det at elevene skal "fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt". Flickr kan være et flott hjelpemiddel for å oppnå deler av dette målet. Her kan elevene legge ut egne bilder og få kommentarer fra andre brukere av nettsamfunnet på hva som er bra og hva som kunne vært gjort annerledes. De kan også reflektere over andres bilder, og på denne måten få se ulike måter å fotografere og redigere bilder på. I og med at dette er en internasjonal side kan læreren også sette krav til  elevene om at de skal skrive og lese kommentarer på engelsk.

- Del og bruk: Dette er i hovedsak et nettsamfunn som er rettet mot personer som jobber innen skole og utdanning. Her kan man dele tanker, erfaringer og spørsmål rundt det å bruke digitale hjelpemidler i undervisningen. Fordelene med slike nettsteder overskygger nok eventuelle ulemper. Her kan en få mange gode tips til måter å tilrettelegge for bruk av digitale midler i skolen, og man kan få hjelp til å reflektere over det en har gjort i etterkant.

Som en generell kommentar helt til slutt, vil jeg si at jeg tror det er viktig at lærere ikke er redde for å prøve seg fram med bruk av nettsamfunn i undervisningen. Hva så om en gjør noen feil? Da lærer vi av de, og gjør ting annerledes neste gang. Det er viktig at elevene får kjennskap til nettsamfunn og ved å bruke disse samfunnene i undervisningen, kan skolen også hjelpe elevene til å utvikle et godt nettvett i bruken av disse samfunnene.

__________________________________________________________________________________

- http://www.hf.uio.no/imk/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2011/sosiale-nettsider.html

- http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=5623&v=5