Hvordan lærer jeg best?

Etter rundt 20 års skolegang er har jeg fått prøve mange måter å tilegne meg kunnskap på. Ikke alle virker like godt, og noen er rett og slett helt håpløse i mitt tilfelle. Den måten jeg lærer absoulutt minst gjennom er å sitte å høre på noen som snakker eller foreleser over lengre tid. Jeg kommer inn til forelesningen med godt mot og tenker at denne gangen skal jeg i alle fall klare å få med meg mer enn sist. Etter fem minutter er ett ark i skriveblokka allerede utskrevet. Vel og bra det, hadde det bare vært med innhold fra forelesningen. Arket er derimot fullt av sangteksten til de sangene jeg liker best eller med gode sitater jeg har hørt i en eller annen tv-serie. Tankene er langt borte fra det som skjer fremst i klasserommet eller forelesningssalen. Som student fant jeg derfor fort ut at det var like greit å kutte ut alle de forelesningene som ikke var obligatoriske eller praktisk rettet. I stedet tilbrakte jeg time etter time på biblioteket med musikk på ørene og tekstbøker og kladdebøker foran meg. Musikken gjorde at jeg stengte ute alt rundt meg og fokuserte på det jeg skulle lære. Jeg er sikker på at det kunne brutt ut full slosskamp på biblioteket uten at jeg hadde merket det. Dette er uten tvil den måten jeg lærer best på, men dersom jeg ikke får brukt det jeg leser om glemmes det fort. Det er derfor viktig å kombinere teori med praksis og utprøving for å skape egne erfaringer rundt det jeg skal lære. Da kan kunnskapen sitte i mange år.