Den avbildedes rett

Mens jeg leste avsnittet i "Den avbildedes rett" i leksjonen om hensyn, kom jeg til å tenke på en diskusjon vi hadde i vennegjengen for en tid tilbake siden. I disse Facebook-tider publiseres det til stadighet mange bilder her, og antagelig er det fåtallet av de som legger ut bilder som spør personene på bildene om det er greit at disse publiseres. Det var dette som hadde skjedd med en venninne av meg. En bekjent hadde lagt ut det hun synes var et lite flatterende bilde av henne. Dette bildet ble altså tilgjengelig for mange hundre personer uten hennes samtykke. Selv om fotografen i følge Åndsverkloven fra 1961 har lov til å gjengi bildet slik han måtte ønske, må dette likevel sees i sammenheng med rettighetene til den som er avbildet. I Åndsverkloven er det presisert at en slik bruk kan begrenses av personvernshensyn. Begrepet personvern kan defineres som "retten til å ha ditt privatliv i fred" (regjeringen.no). Selvbestemmelse er et sentralt begrep når man går inn på tanken bak personvern (regjeringen.no). Skal man se disse reglene i sammenheng med eksempelet mitt overfor har altså den avbildede rett til å kunne bestemme om et bilde skal kunne publiseres på Internett eller ikke. J

Denne leksjonen synes jeg var veldig nyttig. Som lærer bør vi være med på å hjelpe elevene til å kjenne til reglene og på en god måte vurdere hva som kan publiseres på ulike nettsider. De aller fleste elevene kommer etter hvert til å skaffe seg en Facebook-profil eller tilsvarende de neste årene, og da kommer dette med hensyn garantert til å bli en aktuell problemstilling for dem. Det er viktig at lærere har nok kunnskap til å være gode veiledere for elevene, og hjelpe dem til å bli reflekterende mennesker som vet hva de holder på med når de er på  Internett. Dette er en utfordrende oppgave som det må jobbes med både i skolesammenheng, men også hjemme.

__________________________________________________________________________________
Kilder:

Regjeringen: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/personvern.html?id=1373

Åndsverkloven: http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html#map002

Gjenvinning av kontroll

Denne type studie er helt nytt for meg, og jeg har nok ikke hatt like god kontroll på alt som skal gjøres i dette studiet nå i høst. Jeg begynner å føle at jeg får en oversikt, og er veldig takknemlig for at vi får lov å publisere innlegg og kommentarer på bloggen fram til 28. november, selv om mange av innleggene og kommentarene burde vært publisert i løpet av hvert delemne. 

Jeg har nå lest litt blogger og en av de bloggene jeg leste var pedershe sin studieblogg. Hun hadde et interessant innlegg om samskriving - og har skrevet en kommentar til dette. Kommentaren min og hennes innlegg kan du lese på: 

http://pedershe.blogspot.com/2011/10/vingsoppgave-uke-40-samskriving-verkty.html

Bruk av regneark i undervisningen

Jeg er rimelig ny i lærerfaget og jeg skal helt ærlig si at tanken på å bruke regneark i andre fag enn matematikk ikke har slått meg i det hele tatt. Før dette delemnet hadde jeg få kunnskaper om regneark. Det jeg kunne, hadde jeg fra videregående skole. Ettersom jeg arbeidet meg gjennom øvingsoppgavene etter forrige leksjon merket jeg at det var mye som var glemt. Men nå, etter å ha jobbet en del med regneark, ser jeg flere muligheter.

Fagene jeg har dette skoleåret er norsk, matematikk og musikk. Under vil jeg kommentere hvordan regneark kan brukes i disse fagene.

Matematikk:
Her er mulighetene med regneark mange. På 5. trinn har vi akkurat gjort oss ferdige med kapittelet om statistikk. Det ville vært optimalt å bruke regneark i dette kapittelet. Videre kan regneark brukes som utgangspunkt for en prosjektoppgave i matematikk. Bruk av regneark i matematikk er en flott måte å få elevene til å finne andre måter å komme fram til svaret på. Her kreves det at elevene ser sammenhengen mellom flere av svarene og at flere regneoperasjoner kan være nødvendige for å komme fram til riktig svar. Jeg har ikke vært flink til å bruke regneark i matematikkundervisningen, men ser helt klart at dette kan ha stor nytteverdi for elevene. Ikke bare må elevene ofte tenke på en annen måte - mange elever vil dessuten se på dette som en stor motivasjonsfaktor og en kjekkere måte å jobbe med matematikk på. Tror jeg da.

Norsk:
Som sagt hadde jeg ikke tenkt på muligheten til å bruke regneark i norskfaget. Nå i høst har vi på 5. trinn jobbet med å øke leselysten hos elevene og vi har begynt på en bokorm som blir lenger og lenger for hver bok elevene leser. Kanskje kunne vi i denne forbindelse også brukt regneark for å føre en statistikk over antall bøker hver elev leser og hvor mange sider han/hun har lest.

Musikk:
Dette synes jeg er et vanskelig fag å finne ut hvordan regneark kan brukes. Dette har kanskje noe med at dette faget er inndelt i komposisjon, lytte og musisere, og det er generelt lite "jobbing" i dette faget. Men ikke vet jeg. Kanskje det er noen som har gode ideer til hvordan regneark kan brukes i musikk. Jeg tar i mot alle forslag med takk.

Å jobbe med lydfiler

Det å jobbe med lydfiler var helt nytt for meg - men dette er noe jeg skal fortsette med. Utrolig spennende og utvilsomt lærerikt for elevene. I begynnelsen var det litt vanskelig å sette seg inn i Audacity, men etter mye eksperimentering ble det lettere og lettere.

Gjennom arbeidet med mappeoppgave 2 håper jeg å få flere ideer til hvordan lydfiler kan brukes klasserommet. Jeg er først og fremst miljøterapeut og har derfor allerede sett flere måter lydfiler sammen med bilde kan brukes i arbeidet med barn hvor det kreves en mer alternativ måte for å oppnå læring. Det kan for eksempel være innlæring av bokstaver hvor man leser inn bokstavlyden og samtidig viser bilde av bokstaven. En kan for eksempel lage en filmpresentasjon i Picasa. For elever uten språk eller med begrenset språk kan en også lage en filmpresentasjon med bilder av de ordene en vil at barnet skal lære, og hvor ordene blir lest inn og vist sammen med det enkelte bildet. Lydfiler sammen med bilder kan også være ideelt i arbeidet med elever som har store hull i begrepsforståelsen. Ideene til denne gruppen elever er mange, men jeg håper som sagt å kunne tenke på flere måter å bruke dette hjelpemiddelet i undervisningen av klasser.

Vurdering av foto

Her vil jeg se på ulike komposisjonsmessige virkemidler som er brukt i et bilde hentet fra Internett. Bildet jeg har funnet fram til, er hentet fra FlickrCC, og fotografen har gitt sitt samtykke til at bildet kan brukes av andre, så lenge en oppgir hvor bildet er hentet fra. Fotografen av dette bildet er Parvin og bildet finnes på denne adressen: http://www.flickr.com/photos/55948751@N00/3855512366/

" The greatest treasures are those invisible to the eye but found by the heart. ", a photo by Parvin ♣( OFF for a while ) on Flickr.

På dette bildet ser vi at fotografen har tatt i bruk flere ulike komposisjonsmessige virkemidler. Motivet han har brukt har sterke farger som gir blikkfang. Det at motivet har to sterke farger, med såpass stor kontrast, gjør at øynene trekkes mot bildet, selv om såpass store deler av bildet er dekket av sterke farger. 


Fotografen har også brukt dybdeskarphet for å fremheve hovedmotivet. Bakgrunnen er uskarp - men det er likevel mulig å se hva som er i bakgrunnen. Det som skal være sentralt i bildet, altså hovedmotivet, blir dermed ekstra framtredende, og er derfor det en ser først når en ser på bildet. 


Videre har fotografen gått veldig nær motivet som skulle fotograferes. Dette fører til at det blir få "uro-momenter" rundt det som skal være hovedmotivet. Det gjør at fokuset rettes direkte mot det fotografen ønsker at den som ser bildet skal se. 


Hovedmotivet er også plassert i forhold til tredjedelsregelen. Dette gjør bildet litt mer spennende å se på enn dersom motivet hadde vært plassert midt på. 


I helhet er dette et bilde som jeg synes det er behagelig å se på. Det gir en følelse av ro, og spesielt trekker øynene mot de brun/røde spettene i midten av blomsten. Som seer føler en også at en kommer veldig nær blomsten, og det er nesten som en kan kjenne lukten av den. 

Bilder - komposisjonsmessige virkemidler

Det finnes ulike komposisjonsmessige virkemidler som kan tas i bruk for å oppnå den stemningen eller inntrykket en ønsker at bildet skal formidle. Jeg vil her prøve å vise noen av disse virkemidlene, samtidig som jeg vil prøve å reflektere over hvilke av disse virkemidlene jeg synes virker best for å få motivet til å stå fram slik jeg ønsker. 


Dybdeskarphet: 

På dette bildet er forgrunnen skarp, mens bakgrunnen er gjort uskarp. Hovedmotivet her blir sådan hundekjeksen. Noen vil kanskje være uenige med meg, men jeg liker dette bildet veldig godt. Det får bakgrunnen til å virke litt spennende og mystisk. Men det kan oppleves som litt "stressende" å se på et bilde hvor så mye av bildet er uskarpt. 

Samme motiv som over. På dette bildet er det forgrunnen som er uskarp, mens bakgrunnen er skarp. Dette endrer hovedmotivet, som nå er naustet. Den uklare forgrunnen gir liv i bildet - noe jeg synes er flott på landskapsbilder. Jeg synes ofte landskapsbilder har en tendens til å bli litt kjedelige. 


Lys: 
Lyset har også innvirkning på hvordan motivet blir framhevet. 

Dette bildet er tatt i motlys, noe som gjør at motivet havner i skyggen. Bildet er tatt rundt etter midnatt en sommerdag i Troms. Dette bildet gir inntrykk av at det er skumring, noe som ikke er tilfellet. Men bildet gir likevel en fin stemning, og personen på bildet blir ikke framtredende, men en naturlig del av bildet. 

Dette bildet er tatt på samme sted som forrige bilde, og på omtrent samme tidspunkt. Her kommer lyset fra sida, noe som gjør at motivet blir opplyst. Vi får også med de ulike fargene i sanden, noe som gir bildet liv og dybde.


Avstand fra motivet:

Ved å gå nær det motivet en skal ta bilde av unngår en mye tomrom rundt motivet. Dette gjør at man unngår forstyrrelser, og man oppnår mer kontakt med motivet på bildet. 

Dette bildet er tatt på et stykkes avstand fra motivet. Her ser en at det er kommet inn flere momenter som skaper uro i bildet. Man føler heller ikke at det oppnås veldig god kontakt med motivet heller, slik som man gjorde på bilder over. Bildet blir egentlig ganske kjedelig. 

Hvilke komposisjonsmessige virkemidler en velger å ta i bruk avhenger veldig av hva man vil med bildet. Det som er et godt virkemiddel på ett bilde, kan ha en dårlig innvirkning på et annet. Jeg tror det er viktig for litt uerfarne fotografer (som meg selv) å prøve seg fram med ulike virkemidler på forskjellige type bilder. Bruk gjerne flere ulike virkemiddel på ett og samme motiv. På de bildene som jeg har brukt i dette innlegget, har jeg prøvd meg litt med å gjøre både forgrunn og bakgrunn uskarp. Dette gav to helt ulike bilder, og to ulike hovedmotiv. Jeg likte begge bildene godt, men jeg tror det er viktig å være klar over hva en ønsker å ha som hovedmotiv før en tar bildet. 


Ved å bruke lyset på ulike måter kan man også oppnå veldig forskjellige resultat med ett og samme motiv. Lyset er med på å skape en stemning, og dette er det lurt at fotografen benytter seg av. Selv synes jeg det er vanskelig å vite hvordan resultatet av bilder tatt i motlys blir, og ofte ender jeg opp med å trykke mye på innstillinger jeg ikke vet mye om, før jeg endelig ender opp med et resultat jeg er noenlunde fornøyd med. Men jeg tror nok at for mer erfarne fotografer, kan det å ta bilder i motlys gi en veldig fin effekt og få fram en flott stemning i bildet. 


Til slutt eksperimenterte jeg litt med avstanden fra motivet. Her var det ikke tvil. Å gå nær motivet (når det er snakk om mennesker eller dyr) gir absolutt de beste bildene - synes jeg da. Når jeg gikk nær motivet jeg skulle ta bilde av, følte jeg at bildet gav meg god kontakt med motivet. Det var heller ikke noen urolige momenter i bakgrunnen som stjal noe av fokuset fra motivet. 

Plassering av motiv på bilde

Jeg har aldri drevet noe særlig på med bilder - ikke fordi jeg ikke har hatt lyst, men rett og slett fordi jeg ikke har  hatt nok kunnskaper om dette. Gleden var derfor stor når jeg så at det kom en leksjon om bilder. Det er ikke til å benekte at dette var en tung leksjon å komme gjennom. Det meste var helt nytt. Oppgaven jeg tar utgangspunkt i her bestod i å reflektere over motivets plassering på et bilde. Vi skulle også bruke Picasa og Picnik til å beskjære bildene. Jeg valgte å ta utgangspunkt i to bilder av en ekornape som hører til i Kristiansand Dyrepark:

På dette bildet er motivet plassert på midten av bildet, mens det på neste bildet er plassert i forhold til tredjedelsregelen: 

Jeg liker best det siste bildet. Grunnen til dette er at at hovedmotivet kommer mer i fokus, og det er lite forstyrrende elementer rundt. 


Jeg brukte Picnik til å beskjære bildene slik at de ble kvadratiske: 

                                       


Etter at jeg beskar bildene liker jeg veldig godt det første bildet, det som i hadde motivet plassert på midten. Mange av uromomentene som opprinnelig var på dette bildet er nå borte. Det gjør det lettere å fokusere på det som er hovedmotivet. Bilde nr 2 føler jeg ble litt kjedelig nå. I utgangspunktet hadde dette bildet et tre helt ute på venstre side, som var med på å gi bildet litt farge og liv. Nå er dette borte, og det som er igjen blir nå noe livløst. Likevel, liker jeg fortsatt godt når motivet er plassert i forhold til tredjedelsregelen. Det gjør, i følge meg, at bildet ikke blir så forutsigbart. 

Digitale tekster, plagiat og hvilke utfordringer vi står overfor i skolen

En gang innimellom hører vi om det i media - plagiat. En eller annen forfatter blir beskyldt for plagiering av en annen forfatter. Ofte ender disse beskyldningene i en rettssak. Så alvorlig blir heldigvis ikke utfallet i skolen, men på universitets- og høyskolenivå regnes plagiering som juks og kan føre til utestengning og utsatt rett til eksamen. På videregående nivå vil plagiat på eksamen føre til strykkarakter. Som det står nevnt i oppgaveteksten gjør digitale tekster at plagiat er enklere nå enn før, og dersom en ikke har programmer som er "trent" til å avsløre plagiat, kan det være vanskelig å oppdage dette. Jeg synes det er fint at denne type programmer blir brukt når oppgaver skal rettes. Dette kan kanskje gjøre at elevene engasjerer seg det lille ekstra for å referere til de kildene de bruker. 

Er plagiat et problem i skolen? Vel, jeg synes det er vanskelig å svare på dette uten å rydde litt opp i begrepet. Slik jeg ser det, er det to former for plagiat. De elevene som uvitende driver med plagiat fordi de rett og slett ikke kan nok om hvordan man refererer og når man skal referere, og de som vet akkurat hva de driver på med, men simpelthen gir blaffen. Den første gruppen kan vi som lærere lett gjøre noe med. Disse elevene trenger trening i å referere, og jeg tror det er viktig å starte dette så tidlig som mulig. De aller fleste elevene tilhører nok denne gruppen, og ved å trene intensivt på å referere til de kildene vi bruker i skolearbeidet kan vi unngå mange tilfeller av plagiering. Den gruppen som kan være et problem, derimot, er den andre gruppen som ble nevnt - de som ikke bryr seg om at de driver med plagiat. Jeg tror nok at hovedvekten av disse elevene/studentene finnes i ungdomsskolen og oppover. Hvor mange det er som tilhører denne gruppen vet jeg ikke, men jeg har vanskelig for å tro at det er en veldig stor gruppe. Derfor synes jeg det er dumt dersom denne gruppen skal være nok til at vi skal si at plagiat er et problem i skolen, i og med at de aller fleste elevene refererer (ut fra de forutsetningene de har) til de kildene de bruker. 

Slik som jeg ser det, gir ikke plagiat de helt store utfordringene i skolehverdagen. Det læreren kan gjøre, er som tidligere nevnt å gi elevene et godt grunnlag for hvorfor og hvordan man refererer. Etterhvert kan læreren også gå inn på Åndsverkloven, og forklare litt om lovverket rundt plagiat. Resten er egentlig opp til elevene selv - mener nå jeg. De skal da være godt utrustet til å kunne referere til de kildene de bruker. Dersom de ikke gjør dette blir det et valg som de selv har tatt, og får da ta de eventuelle konsekvensene av dette valget. Dette høres kanskje litt brutalt ut, men vi som voksne kan ikke ta alle valgene for elevene, de må lære seg å skille mellom rett og galt. Dette er en del av det å modnes og bli voksne. 

Skolerelaterte nettsteder som en del av undervisningen

Da jeg gikk i grunnskolen, var bruk av datamaskiner på vei inn i skolen. Det var likevel begrenset med nettsteder og programmer til bruk i undervisningen i forhold til det som finnes i dag. Da jeg leste oppgavebeskrivelsen til øvingsoppgave 1 i leksjonen om «Tekst» kjente jeg en liten frustrasjon vokse. «Jeg kjenner jo ikke til slike nettsteder. Hvordan skal jeg da finne fram til slike på nettet når jeg ikke har noen navn å søke på?». Som dere sikkert skjønner er min erfaring med slike nettsteder begrenset.

Jeg ble positivt overrasket over alle resultatene som kom opp da jeg begynte å lete litt på nettet. Jeg fant fram til flere sider som jeg kunne tenke meg å bruke i undervisningen. Særlig utmerket matematikk.org og lokus123.no seg. Jeg var også inne på en av de sidene som ble omtalt i leksjonen – Gråheia mysteriet, en skjelettfortelling laget av elever på Eberg skole i Trondheim. Jeg tror nok at slike nettsteder kan være gode å bruke i skolen. Bruk av datamaskiner og Internet kan være en fin måte å variere undervisningen på. Variert undervisning er, slik jeg ser det, viktig for at elevene skal få et godt læringsutbytte. Å få jobbe med oppgaver på datamaskiner kan være et godt avbrekk fra blyant og papir. Jeg har mange ganger sett at elevene liker når vi tar i bruk andre redskaper enn vanlig tavleundervisning. Mange av de elevene som ofte er umotiverte og sitter bak i et hjørne og holder på med andre ting, ser plutselig opp fra pulten og deltar aktivt i undervisningen. På den andre siden kan det gjerne være andre elever som faller litt fra. Slik vil det alltid være, og det er derfor viktig å variere undervisningen.

Ved å bruke nettsteder i undervisningen, vil elevene få brukt det de kan på andre måter enn de ville gjort ellers. Noen av de nettstedene jeg fant brukte i tillegg til tekst lyd og bilde som kilder til informasjon. Av erfaring vet jeg at enkelte elever lærer best gjennom det visuelle, mens andre responderer bedre gjennom det auditive. Nettstedene kan brukes som repetisjon av allerede gjennomgått stoff, men enkelte nettsteder kan også brukes til å gjennomgå nytt stoff også. For mange elever tror jeg dessuten at det vil være motiverende å få bruke data innimellom, og jeg tror at mange elever vil oppleve mange av nettstedene som finnes der ute som kjekke og inspirerende.

Øvingsoppgave 3 - Digital plattform: Akademisk oppsett

Her er link til min oppgave om akademisk oppsett:

Akademisk oppsett - øvingsoppgave carinah

Misbruk av skolensdatautstyr - dataansvarliges ansvar?

Som fersk dataansvarlig på den skolen jeg jobber, ønsket jeg å skrive et innlegg om dette. Jeg vil henvise til utdraget fra forumtråden på s. 6 i leksjonen "Digital plattform". Her skriver en elev at dataansvarlig burde ha kunnskap nok til å sette opp et AD og på denne måten rettighetsstyre elev-gruppen. Det kommer fram av innlegget, slik jeg tolker det, at det er dataansvarliges ansvar til å unngå misbruk av skolens datamaskiner.

Jeg kan være enig i at det i skolen i dag oppstår en del uheldige situasjoner hvor elever misbruker skolens datautstyr. Alvorlighetsgraden på dette varierer, og det er heldigvis de færreste som misbruker datautstyret på en måte som oppfattes som grov. Jeg synes det er viktig å presisere at de aller fleste elevene følger de reglene som er satt på den enkelte skole. Likevel er det viktig at man er oppmerksom på at det kan oppstå misbruk. Det er derfor viktig at den som tillater bruk av datautstyr i skoletiden følger med på hva elevene gjør på datamaskinene, og at det er klare regler for hva som er tillatt og ikke tillatt når man brukers skolens datautstyr. Det må også være tydelig definert hva som skjer ved brudd på disse reglene. Jeg skjønner at det på skoler hvor alle elevene har sin egen PC er vanskelig å følge med på hva alle elevene driver på med på datamaskinene. På disse skolene bør det nok iverksettes andre tiltak enn på skoler hvor det er en mer kontrollert bruk av PC.

Det viktigste skolen kan gjøre er, etter min mening, å bruke tid på å lære elevene hvordan man bruker datamaskiner på en fornuftig måte. Dette bør være et felles ansvar for alle de voksne som lar elevene bruke datamaskiner. Å gjøre elev-gruppen rettighetsstyrt, slik som eleven i forumtråden foreslår, vil nok redusere misbruket i skolen. Men hjelper dette elevene på sikt? Hvordan skal elevene da lære hva som er fornuftig bruk av PC?

Med bakgrunn i disse argumentene vil jeg si at å unngå datamisbruk på skolen ikke er dataansvarliges ansvar, men de voksne som tillater bruk av datamaskiner i sine timer.

Test

Jeg har aldri drevet på med blogg før, så dette er veldig nytt for meg. Dette er bare en test for å bli litt kjent med bloggen.