lørdag 4. februar 2012
Sosiale medier i skolen
Birgitte har skrevet godt innlegg om bruk av sosiale medier i skolen som jeg har valgt å kommentere. Hun presenterer gode muligheter for bruk av slike medier i læringsarbeidet og hun påpeker at en ved bruk av sosiale medier i skolen møter elevene på "hjemmebane". Innlegget hennes og min kommentar kan leses her.
Wiki
I boka Å være digital i alle fag (2009) beskriver Lund wiki som "et nettbasert miljø for felles idéutvikling og produksjon av tekster med "sammensatt innhold" (s.97). Alle kan delta i skrivingen, endre på teksten eller slette innholdet.
Gruppen har opprettet en wiki hvor vi tar for oss noen sosiale medier og deres funksjoner. Wikien kan du lese her.
_________________________________________________________________________
Kilde:
Otnes, H. (2009). Å være digital i alle fag. Oslo. Universitetsforlaget.
Gruppen har opprettet en wiki hvor vi tar for oss noen sosiale medier og deres funksjoner. Wikien kan du lese her.
_________________________________________________________________________
Kilde:
Otnes, H. (2009). Å være digital i alle fag. Oslo. Universitetsforlaget.
lørdag 21. januar 2012
Nettsamfunn
Da var vi i gang med nytt semester etter en lang (og velfortjent!) ferie. Første øvingsoppgave dette semesteret bestod i å melde seg inn i tre ulike nettsamfunn, for så å se på muligheter og utfordringer ved bruk av disse i pedagogisk sammenheng. De tre nettsamfunnene jeg har valgt å fokusere på er:
- Facebook: et nettsamfunn hvor brukerne selv legger inn informasjon og bilder om seg selv. Brukerne kan melde seg inn og ut av grupper, opprette grupper og dele videoer og lenker med andre. Fordelen med dette nettsamfunnet er at de aller fleste, i alle fall i ungdomsskolealder og oppover, er medlem her. Dette gjør at elevene lett kan nås til å gi viktig informasjon. Det kan også lages grupper for de ulike fagene eller andre andre skolerelaterte tema hvor en kan få i gang gode diskusjoner rundt et bestemt tema. Utfordringen med Facebook er at brukerne kan sende private meldinger til hverandre, som ingen andre kan se. Ved bruk av Facebook i skolen kan skolen dermed gi elevene en arena til å utøve mobbing - og på en måte som skolen ikke på noen måte kan kontrollere. Bruk av Facebook i barneskolen er dessuten vanskelig i og med at det er 13-års aldersgrense for å bruke dette nettsamfunnet.
- Flickr: Dette er et nettsamfunn hvor man kan dele egne bilder med andre. I kunnskapsløftets kompetansemål for kunst og håndverk står det at elevene skal "fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt". Flickr kan være et flott hjelpemiddel for å oppnå deler av dette målet. Her kan elevene legge ut egne bilder og få kommentarer fra andre brukere av nettsamfunnet på hva som er bra og hva som kunne vært gjort annerledes. De kan også reflektere over andres bilder, og på denne måten få se ulike måter å fotografere og redigere bilder på. I og med at dette er en internasjonal side kan læreren også sette krav til elevene om at de skal skrive og lese kommentarer på engelsk.
- Del og bruk: Dette er i hovedsak et nettsamfunn som er rettet mot personer som jobber innen skole og utdanning. Her kan man dele tanker, erfaringer og spørsmål rundt det å bruke digitale hjelpemidler i undervisningen. Fordelene med slike nettsteder overskygger nok eventuelle ulemper. Her kan en få mange gode tips til måter å tilrettelegge for bruk av digitale midler i skolen, og man kan få hjelp til å reflektere over det en har gjort i etterkant.
Som en generell kommentar helt til slutt, vil jeg si at jeg tror det er viktig at lærere ikke er redde for å prøve seg fram med bruk av nettsamfunn i undervisningen. Hva så om en gjør noen feil? Da lærer vi av de, og gjør ting annerledes neste gang. Det er viktig at elevene får kjennskap til nettsamfunn og ved å bruke disse samfunnene i undervisningen, kan skolen også hjelpe elevene til å utvikle et godt nettvett i bruken av disse samfunnene.
__________________________________________________________________________________
- http://www.hf.uio.no/imk/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2011/sosiale-nettsider.html
- http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=5623&v=5
- Facebook: et nettsamfunn hvor brukerne selv legger inn informasjon og bilder om seg selv. Brukerne kan melde seg inn og ut av grupper, opprette grupper og dele videoer og lenker med andre. Fordelen med dette nettsamfunnet er at de aller fleste, i alle fall i ungdomsskolealder og oppover, er medlem her. Dette gjør at elevene lett kan nås til å gi viktig informasjon. Det kan også lages grupper for de ulike fagene eller andre andre skolerelaterte tema hvor en kan få i gang gode diskusjoner rundt et bestemt tema. Utfordringen med Facebook er at brukerne kan sende private meldinger til hverandre, som ingen andre kan se. Ved bruk av Facebook i skolen kan skolen dermed gi elevene en arena til å utøve mobbing - og på en måte som skolen ikke på noen måte kan kontrollere. Bruk av Facebook i barneskolen er dessuten vanskelig i og med at det er 13-års aldersgrense for å bruke dette nettsamfunnet.
- Flickr: Dette er et nettsamfunn hvor man kan dele egne bilder med andre. I kunnskapsløftets kompetansemål for kunst og håndverk står det at elevene skal "fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt". Flickr kan være et flott hjelpemiddel for å oppnå deler av dette målet. Her kan elevene legge ut egne bilder og få kommentarer fra andre brukere av nettsamfunnet på hva som er bra og hva som kunne vært gjort annerledes. De kan også reflektere over andres bilder, og på denne måten få se ulike måter å fotografere og redigere bilder på. I og med at dette er en internasjonal side kan læreren også sette krav til elevene om at de skal skrive og lese kommentarer på engelsk.
- Del og bruk: Dette er i hovedsak et nettsamfunn som er rettet mot personer som jobber innen skole og utdanning. Her kan man dele tanker, erfaringer og spørsmål rundt det å bruke digitale hjelpemidler i undervisningen. Fordelene med slike nettsteder overskygger nok eventuelle ulemper. Her kan en få mange gode tips til måter å tilrettelegge for bruk av digitale midler i skolen, og man kan få hjelp til å reflektere over det en har gjort i etterkant.
Som en generell kommentar helt til slutt, vil jeg si at jeg tror det er viktig at lærere ikke er redde for å prøve seg fram med bruk av nettsamfunn i undervisningen. Hva så om en gjør noen feil? Da lærer vi av de, og gjør ting annerledes neste gang. Det er viktig at elevene får kjennskap til nettsamfunn og ved å bruke disse samfunnene i undervisningen, kan skolen også hjelpe elevene til å utvikle et godt nettvett i bruken av disse samfunnene.
__________________________________________________________________________________
- http://www.hf.uio.no/imk/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2011/sosiale-nettsider.html
- http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=5623&v=5
torsdag 24. november 2011
Den avbildedes rett
Mens jeg leste avsnittet i "Den avbildedes rett" i leksjonen om hensyn, kom jeg til å tenke på en diskusjon vi hadde i vennegjengen for en tid tilbake siden. I disse Facebook-tider publiseres det til stadighet mange bilder her, og antagelig er det fåtallet av de som legger ut bilder som spør personene på bildene om det er greit at disse publiseres. Det var dette som hadde skjedd med en venninne av meg. En bekjent hadde lagt ut det hun synes var et lite flatterende bilde av henne. Dette bildet ble altså tilgjengelig for mange hundre personer uten hennes samtykke. Selv om fotografen i følge Åndsverkloven fra 1961 har lov til å gjengi bildet slik han måtte ønske, må dette likevel sees i sammenheng med rettighetene til den som er avbildet. I Åndsverkloven er det presisert at en slik bruk kan begrenses av personvernshensyn. Begrepet personvern kan defineres som "retten til å ha ditt privatliv i fred" (regjeringen.no). Selvbestemmelse er et sentralt begrep når man går inn på tanken bak personvern (regjeringen.no). Skal man se disse reglene i sammenheng med eksempelet mitt overfor har altså den avbildede rett til å kunne bestemme om et bilde skal kunne publiseres på Internett eller ikke. J
Denne leksjonen synes jeg var veldig nyttig. Som lærer bør vi være med på å hjelpe elevene til å kjenne til reglene og på en god måte vurdere hva som kan publiseres på ulike nettsider. De aller fleste elevene kommer etter hvert til å skaffe seg en Facebook-profil eller tilsvarende de neste årene, og da kommer dette med hensyn garantert til å bli en aktuell problemstilling for dem. Det er viktig at lærere har nok kunnskap til å være gode veiledere for elevene, og hjelpe dem til å bli reflekterende mennesker som vet hva de holder på med når de er på Internett. Dette er en utfordrende oppgave som det må jobbes med både i skolesammenheng, men også hjemme.
__________________________________________________________________________________
Kilder:
Regjeringen: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/personvern.html?id=1373
Åndsverkloven: http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html#map002
Denne leksjonen synes jeg var veldig nyttig. Som lærer bør vi være med på å hjelpe elevene til å kjenne til reglene og på en god måte vurdere hva som kan publiseres på ulike nettsider. De aller fleste elevene kommer etter hvert til å skaffe seg en Facebook-profil eller tilsvarende de neste årene, og da kommer dette med hensyn garantert til å bli en aktuell problemstilling for dem. Det er viktig at lærere har nok kunnskap til å være gode veiledere for elevene, og hjelpe dem til å bli reflekterende mennesker som vet hva de holder på med når de er på Internett. Dette er en utfordrende oppgave som det må jobbes med både i skolesammenheng, men også hjemme.
__________________________________________________________________________________
Kilder:
Regjeringen: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/personvern.html?id=1373
Åndsverkloven: http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html#map002
mandag 21. november 2011
Gjenvinning av kontroll
Denne type studie er helt nytt for meg, og jeg har nok ikke hatt like god kontroll på alt som skal gjøres i dette studiet nå i høst. Jeg begynner å føle at jeg får en oversikt, og er veldig takknemlig for at vi får lov å publisere innlegg og kommentarer på bloggen fram til 28. november, selv om mange av innleggene og kommentarene burde vært publisert i løpet av hvert delemne.
Jeg har nå lest litt blogger og en av de bloggene jeg leste var pedershe sin studieblogg. Hun hadde et interessant innlegg om samskriving - og har skrevet en kommentar til dette. Kommentaren min og hennes innlegg kan du lese på:
søndag 20. november 2011
Bruk av regneark i undervisningen
Jeg er rimelig ny i lærerfaget og jeg skal helt ærlig si at tanken på å bruke regneark i andre fag enn matematikk ikke har slått meg i det hele tatt. Før dette delemnet hadde jeg få kunnskaper om regneark. Det jeg kunne, hadde jeg fra videregående skole. Ettersom jeg arbeidet meg gjennom øvingsoppgavene etter forrige leksjon merket jeg at det var mye som var glemt. Men nå, etter å ha jobbet en del med regneark, ser jeg flere muligheter.
Fagene jeg har dette skoleåret er norsk, matematikk og musikk. Under vil jeg kommentere hvordan regneark kan brukes i disse fagene.
Matematikk:
Her er mulighetene med regneark mange. På 5. trinn har vi akkurat gjort oss ferdige med kapittelet om statistikk. Det ville vært optimalt å bruke regneark i dette kapittelet. Videre kan regneark brukes som utgangspunkt for en prosjektoppgave i matematikk. Bruk av regneark i matematikk er en flott måte å få elevene til å finne andre måter å komme fram til svaret på. Her kreves det at elevene ser sammenhengen mellom flere av svarene og at flere regneoperasjoner kan være nødvendige for å komme fram til riktig svar. Jeg har ikke vært flink til å bruke regneark i matematikkundervisningen, men ser helt klart at dette kan ha stor nytteverdi for elevene. Ikke bare må elevene ofte tenke på en annen måte - mange elever vil dessuten se på dette som en stor motivasjonsfaktor og en kjekkere måte å jobbe med matematikk på. Tror jeg da.
Norsk:
Som sagt hadde jeg ikke tenkt på muligheten til å bruke regneark i norskfaget. Nå i høst har vi på 5. trinn jobbet med å øke leselysten hos elevene og vi har begynt på en bokorm som blir lenger og lenger for hver bok elevene leser. Kanskje kunne vi i denne forbindelse også brukt regneark for å føre en statistikk over antall bøker hver elev leser og hvor mange sider han/hun har lest.
Musikk:
Dette synes jeg er et vanskelig fag å finne ut hvordan regneark kan brukes. Dette har kanskje noe med at dette faget er inndelt i komposisjon, lytte og musisere, og det er generelt lite "jobbing" i dette faget. Men ikke vet jeg. Kanskje det er noen som har gode ideer til hvordan regneark kan brukes i musikk. Jeg tar i mot alle forslag med takk.
Fagene jeg har dette skoleåret er norsk, matematikk og musikk. Under vil jeg kommentere hvordan regneark kan brukes i disse fagene.
Matematikk:
Her er mulighetene med regneark mange. På 5. trinn har vi akkurat gjort oss ferdige med kapittelet om statistikk. Det ville vært optimalt å bruke regneark i dette kapittelet. Videre kan regneark brukes som utgangspunkt for en prosjektoppgave i matematikk. Bruk av regneark i matematikk er en flott måte å få elevene til å finne andre måter å komme fram til svaret på. Her kreves det at elevene ser sammenhengen mellom flere av svarene og at flere regneoperasjoner kan være nødvendige for å komme fram til riktig svar. Jeg har ikke vært flink til å bruke regneark i matematikkundervisningen, men ser helt klart at dette kan ha stor nytteverdi for elevene. Ikke bare må elevene ofte tenke på en annen måte - mange elever vil dessuten se på dette som en stor motivasjonsfaktor og en kjekkere måte å jobbe med matematikk på. Tror jeg da.
Norsk:
Som sagt hadde jeg ikke tenkt på muligheten til å bruke regneark i norskfaget. Nå i høst har vi på 5. trinn jobbet med å øke leselysten hos elevene og vi har begynt på en bokorm som blir lenger og lenger for hver bok elevene leser. Kanskje kunne vi i denne forbindelse også brukt regneark for å føre en statistikk over antall bøker hver elev leser og hvor mange sider han/hun har lest.
Musikk:
Dette synes jeg er et vanskelig fag å finne ut hvordan regneark kan brukes. Dette har kanskje noe med at dette faget er inndelt i komposisjon, lytte og musisere, og det er generelt lite "jobbing" i dette faget. Men ikke vet jeg. Kanskje det er noen som har gode ideer til hvordan regneark kan brukes i musikk. Jeg tar i mot alle forslag med takk.
søndag 6. november 2011
Å jobbe med lydfiler
Det å jobbe med lydfiler var helt nytt for meg - men dette er noe jeg skal fortsette med. Utrolig spennende og utvilsomt lærerikt for elevene. I begynnelsen var det litt vanskelig å sette seg inn i Audacity, men etter mye eksperimentering ble det lettere og lettere.
Gjennom arbeidet med mappeoppgave 2 håper jeg å få flere ideer til hvordan lydfiler kan brukes klasserommet. Jeg er først og fremst miljøterapeut og har derfor allerede sett flere måter lydfiler sammen med bilde kan brukes i arbeidet med barn hvor det kreves en mer alternativ måte for å oppnå læring. Det kan for eksempel være innlæring av bokstaver hvor man leser inn bokstavlyden og samtidig viser bilde av bokstaven. En kan for eksempel lage en filmpresentasjon i Picasa. For elever uten språk eller med begrenset språk kan en også lage en filmpresentasjon med bilder av de ordene en vil at barnet skal lære, og hvor ordene blir lest inn og vist sammen med det enkelte bildet. Lydfiler sammen med bilder kan også være ideelt i arbeidet med elever som har store hull i begrepsforståelsen. Ideene til denne gruppen elever er mange, men jeg håper som sagt å kunne tenke på flere måter å bruke dette hjelpemiddelet i undervisningen av klasser.
Gjennom arbeidet med mappeoppgave 2 håper jeg å få flere ideer til hvordan lydfiler kan brukes klasserommet. Jeg er først og fremst miljøterapeut og har derfor allerede sett flere måter lydfiler sammen med bilde kan brukes i arbeidet med barn hvor det kreves en mer alternativ måte for å oppnå læring. Det kan for eksempel være innlæring av bokstaver hvor man leser inn bokstavlyden og samtidig viser bilde av bokstaven. En kan for eksempel lage en filmpresentasjon i Picasa. For elever uten språk eller med begrenset språk kan en også lage en filmpresentasjon med bilder av de ordene en vil at barnet skal lære, og hvor ordene blir lest inn og vist sammen med det enkelte bildet. Lydfiler sammen med bilder kan også være ideelt i arbeidet med elever som har store hull i begrepsforståelsen. Ideene til denne gruppen elever er mange, men jeg håper som sagt å kunne tenke på flere måter å bruke dette hjelpemiddelet i undervisningen av klasser.
Abonner på:
Innlegg (Atom)