Mine erfaringer med bruk av animasjon i skolen

Jeg har i flere innlegg nevnt en oppgave i engelsk jeg har gjennomført med min 5. klasse. Jeg tenkte at jeg i dette innlegget skulle fortelle litt om gjennomføringen og mine erfaringer og tanker i ettertid.

I klassen jeg har er de 21 elever, og flere av elevene har diagnoser som gjør skolehverdagen vanskelig. Det er derfor en utfordring å lage et opplegg hvor alle elevene får et godt læringsutbytte. Generelt sett er denne klassens hovedstyrke på det praktiske, så jeg ønsket derfor å lage et opplegg hvor de fikk tatt i bruk de sterke sidene sine. Valget falt dermed på animasjon - noe jeg regnet med at de kom til å synes var spennende og nytt. Jeg bestemte meg for å bruke engelskfaget som utgangspunkt. Jeg gjorde oppgaven så enkel og åpen som mulig, slik at elevene i størst mulig grad fikk bruke fantasien sin, samtidig som de ble holdt innenfor visse rammer. Oppgaven ble dermed at de skulle skrive et eventyr på engelsk. Hele gruppa skulle samarbeide om dette. Når de var ferdige med eventyret skulle de ta utgangspunkt i dette og utarbeide et enkelt manus for filmen. De fikk utdelt et ark med tomme ruter hvor de skulle tegne og skrive (i korte trekk) hvordan de  tenkte å framstille filmen. Når manuset var godkjent var det tid for å lage kulisser og andre ting de trengte. Her ble det blant annet brukt tegninger, kitt, lego og leketøyfigurer. Vi hentet digitale fotoapparat fra hele skolen og startet dermed fotograferingen. De aller fleste gruppene fikk tatt gode bilder på første forsøket. Det var bare en gruppe som ikke helt fikk med seg at kameraet måtte stå i ro mellom hvert bilde, så de måtte ta et par scener om igjen. Da bildene var ferdig tatt tok vi turen til datarommet hvor elevene la inn bildene sine på PC. Jeg hadde valgt å bruke MovieMaker til å lage filmene i, ettersom dette er et lett program å bruke og å sette seg inn i. Det var elever som hadde erfaringer med dette programmet på omtrent alle gruppene, så det var ikke mye informasjon jeg trengte å gi om dette. Jeg valgte å la elevene selv få prøve seg fram. De gruppene som synes det var vanskelig fikk litt veiledning før de startet, men som barn flest tok de poenget med programmet kjapt. Gruppene samarbeidet godt om hvordan de ville ha filmen og alle hadde sine meninger om hvordan det skulle gjøres. Dette fikk i gang en god diskusjon hos elevene hvor de fikk prøvd ut ulike løsninger før de bestemte seg for et resultat.

I ettertid føler jeg nok at opplegget ble litt vaklende fra min sine, men jeg tror ikke elevene merket noe til dette. De virker godt fornøyde både med opplegget og ikke minst resultatet. Etter ønske fra klassen har vi nå samlet alle filmene på en DVD som alle elevene har fått ett eksemplar av hver. Før de fikk utdelt DVD'en hadde vi "premiere". Da samlet vi alle elevene i skolens kinosal og klassen fikk se alle filmene som ble laget.

Da jeg informerte elevene om oppgaven ble nok kanskje fokuset mitt rettet litt for mye mot selve animasjonsfilmen at jeg glemte bort å sjekke at elevene faktisk visste nok om sjangeren eventyr til å kunne skrive et. Det var derfor ikke alle tekstene som hadde eventyrpreget. Jeg valgte å se bort fra dette ettersom det ville ta for lang tid å gjøre store forandringer på teksten. Fokuset her var at elevene skulle skrive en tekst på engelsk som de etterpå skulle lage animasjonsfilm av.

Dette har vært en lærerik oppgave både for meg og elevene. Jeg kommer garantert til å bruke animasjon i læringsarbeidet igjen, men jeg vil da være tydeligere i forhold til hva jeg forventer av resultatet. Kanskje vil jeg involvere flere fag i samme film. Men alt i alt har dette vært en god opplevelse.

Kommentar - tankeverktøy

Birgitte har i sin blogg skrevet et interessant innlegg om bruk av dataspill i undervisningen. For å lese hennes innlegg og min kommentar kan du trykke her

Framtidens teknologi i et læringsperspektiv

I en avisartikkel fra Aftenposten (Tømte, 2007) skrives det at gutter ofte er av den oppfatningen at det ikke er kult å være skoleflink, og at de derfor kan velge bort skolen. Dette er en påstand jeg kjenner igjen på den skolen jeg jobber. Jeg har vært innom en del av klassene regelmessig, og ser at de elevene som er mest umotiverte for skolearbeid som oftest er gutter. Det er vanskelig å finne oppgaver og undervisningsmetode som fenger disse elevene. Tømte sier videre i artikkelen sin at en måte å få guttene mer interessert i skolen på kan være å ta ungdomskulturen inn i skolen. I denne sammenheng nevner hun spesielt dataspill. Jeg er til en viss grad enig i at dataspill kan være et godt hjelpemiddel i skolen. Grunnen til at jeg bare til en viss grad ser på bruk av dataspill i skolen som positivt, er at det stiller store krav til læreren. Dersom det skal være noe poeng i å la elevene bruke dataspill i skoletiden må man vite at elevene får et faglig utbytte av det. Det å finne fram til gode dataspill som fenger elevene samtidig som de får et godt faglig utbytte av det krever god innsikt i den omfattende verdenen av dataspill. Læreren må ha satt seg godt inn i de spillene som blir presentert for elevene slik at det på fårhånd kan defineres gode mål for spillingen. Dette tror jeg majorieten av dagens lærerere vil ha problemer med, ettersom det vil ta mye tid å sette seg inn alt dette. Lærerne i dag har mange arbeidsoppgaver, og de aller fleste lærere vil si seg enige i at de i perioder føler at de "drukner" i arbeid. Å bruke tid til å sette seg inn i dataspill vil nok derfor for de fleste bli nedprioriert. Men de som likevel bruker tid på å finne fram til gode og læringsrike dataspill vil nok utelukkende se de positive sidene ved bruk av slike midler i skolen.

Men det er ikke bare dataspill som kan være et godt hjelpemiddel for å vike fra den vanlige tavleundervisningen etterfulgt av oppgaver. De siste ukene har jeg prøvd ut et prosjekt i engelsk hvor elevene skal jobbe i grupper. Sammen skal de skrive et eventyr på engelsk, og dette eventyret skal det lages en animasjonsfilm av. Responsen på en slik oppgave var utelukkende positiv. De elevene som vanligvis melder seg ut av gruppearbeid deltok aktivt i produksjonen av eventyret, og de fikk virkelig vist sine engelskkunnskaper samtidig som de utvidet ordforrådet sitt. Grammatikk fikk de også øvd på gjennom setningsoppbygging. Dette prosjektet ble så godt mottatt av elevene og da jeg fikk se resultatet av de siste ukenes arbeid ble jeg overbevist om at dette var en god måte å jobbe på. Animasjonsfilm kan brukes i alle fag, og vil nok være med på å gjøre de fleste tema mer interessante for elevene.

______________________________________________________________________________

Tømte, C (2007). Dataspill inn i skolen, Aftenposten, nr 18/12/07 [internett] http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2158740.ece#.T4hBt6tUzUM

Kommentar til medstudent

Birgitte skriver i sin blogg om kildekritikk. Hun gir en enkel og fin framstilling av de viktigste områdene innen kildekritikk. Jeg har kommentert hennes innlegg, og både innlegg og kommentar kan leses her

Kildekritikk

Kildekritikk er for mange elever veldig vanskelig å forstå. Jeg har flere ganger prøvd å forklare elevene mine på 5. trinn  hvorfor vi skal være kritiske til mye av det vi finner på Internett, og som oftest tror jeg de ser poenget. Likevel ser jeg gang på gang at når de skal svare på en oppgave jeg har gitt dem går de inn på den første og beste internettsiden de ser, og skriver ordrett ned all informasjon de finner her.

Nettstedet All about explorers er et nettsted som tar sikte på å gi elevene trening i nettopp dette med kildekritikk. Det er helt sikkert flere måter å bruke et slikt nettsted i undervisningen på, men jeg kunne tenkt meg å bruke denne siden som en introduksjon til kildekritikk. Uten at elevene vet at vi skal jobbe med kildekritikk vil jeg be dem om å gå inn på spørsmålene til en av oppdagerne som er presentert, for eksempel Christopher Columbus. Videre vil de få beskjed om å følge linkene til informasjon om den valgte personen, og lese den informasjonen som er presentert. De skal også svare på spørsmålene. Når elevene har funnet svar på spørsmålene tar vi en felles gjennomgang. Jeg kan tenke meg at det er mest sannsynlig at de aller fleste av elevene bare har valgt den første av de to linkene, og dermed kommet inn på den linken som inneholder en del feil informasjon. De vil dermed ha feil i svarene sine. På bakgrunn av dette vil vi ta en diskusjon i klassen på hva en kunne gjort for å unngå å få feil informasjon, og vi ville snakket litt videre om hvilke typer internettsider som mest sannsynlig gir den mest riktige informasjonen. Ved å gjøre det på denne måten vil elevene selv få erfare hvor lett det er å bli utsatt for uriktig informasjon, og det vil forhåpentligvis få i gang en begynnende refleksjon rundt dette med kildekritikk.

Netvibes

I leksjon 2 om informasjonskompetanse fikk vi i oppgave å opprette en konto hos informasjonsnavet Netvibes. Her skulle vi legge inn en del RSS-strømmer og noen småprogram. Det var ikke noe problem å legge inn verken RSS-strømmene eller småprogrammene. Men da jeg kom tilbake til framsiden, synes jeg det så veldig rotete ut. Jeg prøvde så godt jeg kunne å rydde opp litt på siden ved å flytte litt på ulike elementer, men følte fortsatt at jeg satt uten oversikt over siden. Totalt kaos! Jeg fikk ikke helt tak i hvordan dette i det hele tatt kunne være praktisk å bruke. Irritasjonen steg, og jeg kjente at jeg overhodet ikke var imponert over Netvibes. Jeg klapset sammen dataen, og fant på noe annet i stedet.

Men det skal innrømmes at jeg takler dårlig å måtte innse at det er noe jeg ikke forstår eller klarer. Netvibes var derfor på hjernen hele resten av den dagen. Da kvelden kom, hentet jeg fram pc'en igjen og fant fram Netvibes. Hva om jeg slettet noen av alle de RSS-strømmene og småprogrammene jeg hadde lagt inn? Jeg slettet alle de tingene jeg visste ikke kom til å bli brukt - og plutselig satt jeg igjen med en langt mer oversiktelig side med mye informasjon som jeg følte var relevant for meg. Jeg fikk også koblet Facebook, mail og You-Tube opp mot Netvibes. Videre la jeg til noen andre RSS-strømmer som jeg ville ha med. Jeg innser nå at Netvibes er et veldig godt hjelpmiddel for å slippe måtte klikke seg inn på alle slags sider for å sjekke diverse informasjon. Nå ligger all informasjon jeg trenger på en og samme side. Jeg har fått gjort Netvibes-siden min om til startside, så nå kommer den automatisk opp hver gang jeg logger meg på Internett. Fantastisk.

Informasjonskompetanse hos elevene

Jeg har ikke lang erfaring som lærer, og den erfaringen jeg har skaffet meg på området om elever og pc har jeg fått fra den 5. klassen jeg er med nå. Disse elevene har måttet finne seg i å bli litt testet innimellom. Før jul ville jeg finne ut hva de gjorde når de fikk et konkret tema eller emne de skulle finne informasjon om. Vi snakket litt felles i klassen om rammene rundt oppgaven - hvor mye informasjon det ble forventet at de fant, hvor lang tid de hadde på oppgaven osv. Jeg sa bevisst ikke noe om hvilke hjelpemidler de hadde tilgjengelig ettersom jeg syntes det ville være interessant å se hvilke hjelpemidler de selv valgte på en slik oppgave. To elever fant fram naturfagsboka, en elev spurte om å få gå på skolebiblioteket og resten av de 20 elevene gikk til datarommet. Av de som gikk på datarommet gikk omtrent halvparten av elevene rett inn på wikipedia og søkte etter informasjonen de trengte der. Resten av elevene søkte i ulike søkemotorer som google eller kvasir. Resultatene av disse søkene varierte veldig. Noen kom inn på gode sider med informasjon av god kvalitet, mens andre valgte å bruke informasjon fra uformelle forum. Likhetstrekket mellom absolutt alle elevene i klassen var at de alle skrev rett av den informasjonen de fant. Hele avsnitt ble skrevet rett av - også urelevant informasjon som fantes i disse avsnittene. Felles var også at elevene kun søkte informasjon på en internettside. Når de hadde funnet noe informasjon om det gitte temaet var dette godt nok. Ferdig! Det var ingen vits i å søke etter andre sider som inneholdt informasjon om samme tema.

I den grad jeg har erfaring på dette vil jeg si meg enig i det som blir skrevet i leksjon 1 om informasjonskompetanse at elevene er flinke til å bruke datamaskinen til å søke etter informasjon, men at de kanskje ikke har like gode ferdigheter i å definere kunnskapsbehoven sitt. Det å være kritiske til kvaliteten på den informasjonen de fant var vanskelig. Og helt ærlig, så synes jeg nok at elever på 5 trinn kanskje ikke er helt modne til dette enda. Jeg vil derfor si meg enig i det som blir sagt i leksjon 1 av informasjonskompetanse at skolen kanskje heller bør fokusere på å gi elevene "konkret trening og støtte til gode praktiske rutinar i læringsarbeidet". Jeg tror at først når elevene elevene har gode metoder for å tilegne seg kunnskap vil de kunne være kritiske til den informasjonen de finner. I mellomtiden må vi som lærere presentere elevene for informasjon som vi mener er av god kvalitet.