Inspirasjon fra Hawes Side Primary School

I leksjon 2 om Digital arena fikk vi høre om den britiske skolen Hawes Side Primary School som har latt elevene være med å lage skolens hjemmeside. Det lå en link til siden i forelesningen med en anmodning om at vi skulle inn og kikke på resultatet. Jeg fulgte anmodningen og klikket meg inn. Siden var fargerik og lett å finne fram på. Elevene hadde laget små videoklipp hvor de presentert ulike sider ved skolen og nettsiden. Sidene hadde lite tekst, og stort sett all informasjon ble presentert gjennom videoer.

Etter at jeg hadde vært inne og kikket rundt en stund her, var jeg innom skolen der jeg jobber sin nettside for å legge ut neste ukes ukeplan. Det slo meg for første gang hvor kjedelig skolens internettside er, og hvor lite informasjon der som faktisk er relevant for elevene. Skolens side inneholder for det meste kun kontaktinformasjon til skolen og dens ansatte og noen bilder som er i alle fall fem år gamle. Det hadde vært kjekt å inkludert elevene i arbeidet med internettsiden. Jeg kunne tenkt meg at de kunne vært med å bestemme lay-out, hva siden skal inneholde og hvordan vi ønsker å presentere informasjonen siden skal inneholde. Videre kunne jeg tenkt meg at elevene fikk være med i selve utarbeidelsen av siden. I begynnelsen tror jeg nok det hadde vært mest hensiktsmessig å opprette en gruppe med elever fra de høyeste trinnene som sammen arbeidet med å komme i gang med oppgraderingen av skolens nettside. Etterhvert kunne flere elever inkluderes ved at de elevene som opprinnelig satt i gruppa lærte opp sine medelever.
En langsiktig plan kunne også vært at hver klasse opprettet sin egen blogg for de hver dag skrev litt om hva de hadde jobbet med på skolen og la ut bilder fra dagen. Dette kunne ulike elever hatt ansvar for hver dag, slik at alle fikk bidra til bloggen.

Ved å la elevene delta i arbeidet med skolens nettside vil de øke sin digitale kompetanse, og de vil få innsikt i mange av de mulighetene som finnes i den digitale verden. De vil også få erfaring i å lære andre noe de selv kan. Jeg tror også de vil få et større eierforhold til skolen sin, slik elevene ved Hawes Side Primary school, i følge rektor ved skolen, har fått.

Til tross for disse drømmene er jeg realistisk. Jeg innser at det vil være ekstremt vanskelig å få med seg nok kollegaer til et slikt prosjekt. Og jeg skjønner dem. Som lærer har vi allerede mange arbeidsoppgaver som opptar mye tid og en lærer er aldri arbeidsledig. Skal et slikt prosjekt være mulig må vi ha ledelsen med oss, og det må bli avsatt nok tid til dette. Selv om elevene skal gjøre mye av arbeidet, trengs det likevel mye voksenstøtte. I alle fall i oppstarten.

Digital kommunikasjon vs naturlig kommunikasjon

I følge Bufetat har det skjedd en endring i hvordan barn og unge bruker fritida si. Før var barna ute og lekte, mens de nå sitter inne foran skjermen. Dette kan jeg godt tenke meg stemmer. Bare fra jeg var liten på slutten av 80-tallet og begynnelsen på 90-tallet har det skjedd store forandringer. I alle fall føles det slik når jeg ser ut vinduet. Fotballbanen i byggefeltet er ikke lenger full av barn og gatene er helt tomme. Det hører med til sjeldenheten å se barn i gatene. Professor Sylfest Lomheim er bekymret for at folks økende bruk av sosiale medier samtidig som de sitter mer hjemme skal ødelegge den naturlige kommunikasjonen. I NRKs videoklipp Heller Facebook enn venner sier han at man ikke er sammen med andre mennesker dersom en ikke er fysisk sammen med dem og han skiller mellom det å ha kontakt og det å være sosial. Dette mener jeg er et viktig skille. Sosial interaksjon med andre mennesker krever så mye mer enn kun det å ha kontakt med dem. Det å treffe hverandre, gjøre ting sammen og kommunisere på andre måter enn gjennom skriftlige beskjeder mener jeg er viktig for å kunne skape sosiale relasjoner til hverandre.

Likevel mener jeg at samfunnet er i stadig endring og menneskenes forhold til hverandre endres. De som vokser opp i den nye samfunnskulturen med mye bruk av sosiale medier vil kanskje synes at denne måten å ha kontakt med andre mennesker på er helt normal. Mange av dem vil nok kanskje ikke stille spørsmål ved den, men godta at det er slik det er. Ungdommene som ble intervjuet i klippet virket ikke å dele samme skepsis som Lomheim. De så ut til å ha et positivt syn på bruken av sosiale medier. Argumenter som ble brukt var at det var lettere å snakke med folk, lettere å planlegge arrangement og at det er lettere å få kontakt med andre. Det ble også påpekt at de tilbrakte tid sammen med vennene i tillegg til å ha kontakt på sosiale medier.

Jeg tror ikke kontakt via sosiale medier er så farlig som man kanskje får inntrykk av i videoklippet som er omtalt her. Ikke så lenge den er kombinert med den fysiske kontakten med andre mennesker. Jeg er av samme oppfatning selv at sosiale medier gjør det lettere å avtale sosiale hendelser med venner, samtidig som jeg får opprettholdt kontakt med venner jeg ikke får truffet så ofte som jeg ønsker. Dersom de sosiale mediene brukes som et supplement i kommunikasjonen med andre mennesker, og ikke erstatter den, kan man faktisk se på de sosiale mediene som et hjelpemiddel i kommunikasjonen med andre.

Hva med de sterke elevene?

Jeg sitter med en oppfatning om at de sterke elevene ofte blir glemt i dagens skole, og jeg synes det er en kjempeutfordring å vite hvordan jeg på best mulig kan ivareta disse elevene. Dette har jeg skrevet mer om i en kommentar til Maritle i hennes innelgg.

Hvordan lærer jeg best?

Etter rundt 20 års skolegang er har jeg fått prøve mange måter å tilegne meg kunnskap på. Ikke alle virker like godt, og noen er rett og slett helt håpløse i mitt tilfelle. Den måten jeg lærer absoulutt minst gjennom er å sitte å høre på noen som snakker eller foreleser over lengre tid. Jeg kommer inn til forelesningen med godt mot og tenker at denne gangen skal jeg i alle fall klare å få med meg mer enn sist. Etter fem minutter er ett ark i skriveblokka allerede utskrevet. Vel og bra det, hadde det bare vært med innhold fra forelesningen. Arket er derimot fullt av sangteksten til de sangene jeg liker best eller med gode sitater jeg har hørt i en eller annen tv-serie. Tankene er langt borte fra det som skjer fremst i klasserommet eller forelesningssalen. Som student fant jeg derfor fort ut at det var like greit å kutte ut alle de forelesningene som ikke var obligatoriske eller praktisk rettet. I stedet tilbrakte jeg time etter time på biblioteket med musikk på ørene og tekstbøker og kladdebøker foran meg. Musikken gjorde at jeg stengte ute alt rundt meg og fokuserte på det jeg skulle lære. Jeg er sikker på at det kunne brutt ut full slosskamp på biblioteket uten at jeg hadde merket det. Dette er uten tvil den måten jeg lærer best på, men dersom jeg ikke får brukt det jeg leser om glemmes det fort. Det er derfor viktig å kombinere teori med praksis og utprøving for å skape egne erfaringer rundt det jeg skal lære. Da kan kunnskapen sitte i mange år.

Ulik bruk av tankeverktøy

Etter å ha kikket litt rundt på ulike blogger ser jeg at det er mange ulike måter å bruke tankeverktøy på. Dette var spennende ettersom jeg ofte føler meg litt "låst" i egne tanker. Det er derfor godt å få sett andre måter og dermed få nye ideer til områder hvor det kan være hensiktsmessig å ta i bruk slike verktøy. En av de som hadde løst oppgaven om tankeverktøy på en interessant måte var bjorgm. Min kommentar til henne kan leses her.

Tankeverktøy

Leksjonen om tankeverktøy var etterlengtet. Jeg har lenge hatt lyst til å lære mer om dette, men jeg har aldri tatt meg tid til å sette meg inn i det. Etter å ha jobbet noen år som miljøterapeut i skolen med barn som har diagnoser innen autismespekteret har dette vært et verktøy jeg har savnet å bruke. Digitale tankeverktøy kan hjelpe barna å lage det visuelle systemet / oversikten slike barn ofte trenger for å lære og forstå. For å teste ut et slikt tankeverktøy valgte jeg å bruke Mindomo. Her laget jeg en oversikt over sosiale ferdigheter et tenkt barn kan eller ønsker å lære mer om. Ved å sette det opp i et slikt tankekart kom det tydelig fram hva dette barnet bør jobbe videre med og hva det mestrer.
Tankekartet kan sees her.

Jeg ser også nytteverdien av å bruke dette med "normalfungerende" barn. Digitale tankekart kan brukes til mye; idemuldring som oppstart på fortelling, organisering av faktastoff, oppsett av gruppe oppgave/individuell oppgave osv. Mulighetene er mange. Dette kommer jeg garantert til å bruke i undervisningen framover.

Sosiale medier i skolen

Birgitte har skrevet godt innlegg om bruk av sosiale medier i skolen som jeg har valgt å kommentere. Hun presenterer gode muligheter for bruk av slike medier i læringsarbeidet og hun påpeker at en ved bruk av sosiale medier i skolen møter elevene på "hjemmebane". Innlegget hennes og min kommentar kan leses her.

Wiki

I boka Å være digital i alle fag (2009) beskriver Lund wiki som "et nettbasert miljø for felles idéutvikling og produksjon av tekster med "sammensatt innhold" (s.97). Alle kan delta i skrivingen, endre på teksten eller slette innholdet.

Gruppen har opprettet en wiki hvor vi tar for oss noen sosiale medier og deres funksjoner. Wikien kan du lese her.

_________________________________________________________________________

Kilde:
Otnes, H. (2009). Å være digital i alle fag. Oslo. Universitetsforlaget.