Kommentar - Digital arena

Skavlone har skrevet et interessant innlegg om mobil og mobilbruk. Her kan du lese hennes innlegg og min kommentar.

Kommentar - sammensatte tekster

Jeg har kommentert bjorgm sitt innlegg hvor hun presenterer sin animasjonsfilm. En fantastisk flott film, og utført på en fantasifull måte. Her kan dere se hennes film, og min kommentar.

Glogster

Glogster er et gratis verktøy hvor man kan lage en slags veggavis på nettet. Programmet kan brukes i alle fag og er et fint presentasjonsverktøy for elevene i etterkant av et prosjekt eller en oppgave. Det har vært en del fokus på wiki i studiet, og en presentasjon i Glogster kan være et fint supplement til konkrete tema som er presentert i wikien. I Glogster kan elevene legge inn både linker til andre nettsteder og film/lydklipp, og de kan dermed henvise til det de har skrevet i wikien. I tillegg kan de legge inn bilder i veggavisen. Eksempler på slike veggaviser kan dere se her.

Et eksempel på oppgave i RLE på 5. trinn hvor vi tar i bruk Glogster:
I Kunnskapsløftet står det at elevene etter 7 trinn i RLE skal kunne nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner. De skal også jobbe med de største religionene; kristendom, jødedom, islam, buddhisme og hinduisme. I den forbindelse vil elevene få i oppgave å lage en presentasjon av hver sin religion i klassens wiki (jeg forutsetter her at klassen har en egen wiki). Klassen deles i fem grupper, og hver gruppe tildeles en religion de skal jobbe med. På forhånd vil vi snakke i klassen om hvilken informasjon om religionene det vil være naturlig å ta med. Elevene skal bruke internett og bøker for å finne den informasjonen de trenger. Læreren går inn og veileder i forhold til bruk av kilder. Når gruppene er ferdige med sin presentasjon av religionen i wikien skal de i gang med å forberede den muntlige presentasjonen. Her skal de bruke Glogster og lage en nettbasert veggavis. I denne veggavisen skal de lage linker til wikien om de temaene innen "deres" religion som de ønsker å legge vekt på i den muntlige presentasjonen. Videre skal de lete på YouTube eller andre steder på nettet etter videoer som det kan være naturlig å vise klassen. Veggavisen skal også inneholde bilder til å illustrere det de ønsker å snakke om.

Jeg tror at det vil bli mer spennende for de som skal sitte å høre på den muntlige framføringen dersom det blir brukt en slik veggavis. Fokuset vil da bli dratt mot det som skjer framme i klasserommet, og de vil forhåpentligvis få et bedre læringsutbytte. Videre tror jeg også at elevene selv synes at det blir kjekkere å forberede en framføring dersom de får bruke et slik presentasjonsverktøy. I de årene jeg har jobbet i skolen har jeg sett at elevene liker godt å få lov å pynte og organisere, og jeg tror derfor at de vil få en fin diskusjon i gruppa om hvordan de ønsker å ha den muntlige framføringen ettersom veggavisen henger nøye sammen med framføringen.

Mine erfaringer med bruk av animasjon i skolen

Jeg har i flere innlegg nevnt en oppgave i engelsk jeg har gjennomført med min 5. klasse. Jeg tenkte at jeg i dette innlegget skulle fortelle litt om gjennomføringen og mine erfaringer og tanker i ettertid.

I klassen jeg har er de 21 elever, og flere av elevene har diagnoser som gjør skolehverdagen vanskelig. Det er derfor en utfordring å lage et opplegg hvor alle elevene får et godt læringsutbytte. Generelt sett er denne klassens hovedstyrke på det praktiske, så jeg ønsket derfor å lage et opplegg hvor de fikk tatt i bruk de sterke sidene sine. Valget falt dermed på animasjon - noe jeg regnet med at de kom til å synes var spennende og nytt. Jeg bestemte meg for å bruke engelskfaget som utgangspunkt. Jeg gjorde oppgaven så enkel og åpen som mulig, slik at elevene i størst mulig grad fikk bruke fantasien sin, samtidig som de ble holdt innenfor visse rammer. Oppgaven ble dermed at de skulle skrive et eventyr på engelsk. Hele gruppa skulle samarbeide om dette. Når de var ferdige med eventyret skulle de ta utgangspunkt i dette og utarbeide et enkelt manus for filmen. De fikk utdelt et ark med tomme ruter hvor de skulle tegne og skrive (i korte trekk) hvordan de  tenkte å framstille filmen. Når manuset var godkjent var det tid for å lage kulisser og andre ting de trengte. Her ble det blant annet brukt tegninger, kitt, lego og leketøyfigurer. Vi hentet digitale fotoapparat fra hele skolen og startet dermed fotograferingen. De aller fleste gruppene fikk tatt gode bilder på første forsøket. Det var bare en gruppe som ikke helt fikk med seg at kameraet måtte stå i ro mellom hvert bilde, så de måtte ta et par scener om igjen. Da bildene var ferdig tatt tok vi turen til datarommet hvor elevene la inn bildene sine på PC. Jeg hadde valgt å bruke MovieMaker til å lage filmene i, ettersom dette er et lett program å bruke og å sette seg inn i. Det var elever som hadde erfaringer med dette programmet på omtrent alle gruppene, så det var ikke mye informasjon jeg trengte å gi om dette. Jeg valgte å la elevene selv få prøve seg fram. De gruppene som synes det var vanskelig fikk litt veiledning før de startet, men som barn flest tok de poenget med programmet kjapt. Gruppene samarbeidet godt om hvordan de ville ha filmen og alle hadde sine meninger om hvordan det skulle gjøres. Dette fikk i gang en god diskusjon hos elevene hvor de fikk prøvd ut ulike løsninger før de bestemte seg for et resultat.

I ettertid føler jeg nok at opplegget ble litt vaklende fra min sine, men jeg tror ikke elevene merket noe til dette. De virker godt fornøyde både med opplegget og ikke minst resultatet. Etter ønske fra klassen har vi nå samlet alle filmene på en DVD som alle elevene har fått ett eksemplar av hver. Før de fikk utdelt DVD'en hadde vi "premiere". Da samlet vi alle elevene i skolens kinosal og klassen fikk se alle filmene som ble laget.

Da jeg informerte elevene om oppgaven ble nok kanskje fokuset mitt rettet litt for mye mot selve animasjonsfilmen at jeg glemte bort å sjekke at elevene faktisk visste nok om sjangeren eventyr til å kunne skrive et. Det var derfor ikke alle tekstene som hadde eventyrpreget. Jeg valgte å se bort fra dette ettersom det ville ta for lang tid å gjøre store forandringer på teksten. Fokuset her var at elevene skulle skrive en tekst på engelsk som de etterpå skulle lage animasjonsfilm av.

Dette har vært en lærerik oppgave både for meg og elevene. Jeg kommer garantert til å bruke animasjon i læringsarbeidet igjen, men jeg vil da være tydeligere i forhold til hva jeg forventer av resultatet. Kanskje vil jeg involvere flere fag i samme film. Men alt i alt har dette vært en god opplevelse.

Kommentar - tankeverktøy

Birgitte har i sin blogg skrevet et interessant innlegg om bruk av dataspill i undervisningen. For å lese hennes innlegg og min kommentar kan du trykke her

Framtidens teknologi i et læringsperspektiv

I en avisartikkel fra Aftenposten (Tømte, 2007) skrives det at gutter ofte er av den oppfatningen at det ikke er kult å være skoleflink, og at de derfor kan velge bort skolen. Dette er en påstand jeg kjenner igjen på den skolen jeg jobber. Jeg har vært innom en del av klassene regelmessig, og ser at de elevene som er mest umotiverte for skolearbeid som oftest er gutter. Det er vanskelig å finne oppgaver og undervisningsmetode som fenger disse elevene. Tømte sier videre i artikkelen sin at en måte å få guttene mer interessert i skolen på kan være å ta ungdomskulturen inn i skolen. I denne sammenheng nevner hun spesielt dataspill. Jeg er til en viss grad enig i at dataspill kan være et godt hjelpemiddel i skolen. Grunnen til at jeg bare til en viss grad ser på bruk av dataspill i skolen som positivt, er at det stiller store krav til læreren. Dersom det skal være noe poeng i å la elevene bruke dataspill i skoletiden må man vite at elevene får et faglig utbytte av det. Det å finne fram til gode dataspill som fenger elevene samtidig som de får et godt faglig utbytte av det krever god innsikt i den omfattende verdenen av dataspill. Læreren må ha satt seg godt inn i de spillene som blir presentert for elevene slik at det på fårhånd kan defineres gode mål for spillingen. Dette tror jeg majorieten av dagens lærerere vil ha problemer med, ettersom det vil ta mye tid å sette seg inn alt dette. Lærerne i dag har mange arbeidsoppgaver, og de aller fleste lærere vil si seg enige i at de i perioder føler at de "drukner" i arbeid. Å bruke tid til å sette seg inn i dataspill vil nok derfor for de fleste bli nedprioriert. Men de som likevel bruker tid på å finne fram til gode og læringsrike dataspill vil nok utelukkende se de positive sidene ved bruk av slike midler i skolen.

Men det er ikke bare dataspill som kan være et godt hjelpemiddel for å vike fra den vanlige tavleundervisningen etterfulgt av oppgaver. De siste ukene har jeg prøvd ut et prosjekt i engelsk hvor elevene skal jobbe i grupper. Sammen skal de skrive et eventyr på engelsk, og dette eventyret skal det lages en animasjonsfilm av. Responsen på en slik oppgave var utelukkende positiv. De elevene som vanligvis melder seg ut av gruppearbeid deltok aktivt i produksjonen av eventyret, og de fikk virkelig vist sine engelskkunnskaper samtidig som de utvidet ordforrådet sitt. Grammatikk fikk de også øvd på gjennom setningsoppbygging. Dette prosjektet ble så godt mottatt av elevene og da jeg fikk se resultatet av de siste ukenes arbeid ble jeg overbevist om at dette var en god måte å jobbe på. Animasjonsfilm kan brukes i alle fag, og vil nok være med på å gjøre de fleste tema mer interessante for elevene.

______________________________________________________________________________

Tømte, C (2007). Dataspill inn i skolen, Aftenposten, nr 18/12/07 [internett] http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2158740.ece#.T4hBt6tUzUM

Kommentar til medstudent

Birgitte skriver i sin blogg om kildekritikk. Hun gir en enkel og fin framstilling av de viktigste områdene innen kildekritikk. Jeg har kommentert hennes innlegg, og både innlegg og kommentar kan leses her