Hvordan lærer jeg best?

Etter rundt 20 års skolegang er har jeg fått prøve mange måter å tilegne meg kunnskap på. Ikke alle virker like godt, og noen er rett og slett helt håpløse i mitt tilfelle. Den måten jeg lærer absoulutt minst gjennom er å sitte å høre på noen som snakker eller foreleser over lengre tid. Jeg kommer inn til forelesningen med godt mot og tenker at denne gangen skal jeg i alle fall klare å få med meg mer enn sist. Etter fem minutter er ett ark i skriveblokka allerede utskrevet. Vel og bra det, hadde det bare vært med innhold fra forelesningen. Arket er derimot fullt av sangteksten til de sangene jeg liker best eller med gode sitater jeg har hørt i en eller annen tv-serie. Tankene er langt borte fra det som skjer fremst i klasserommet eller forelesningssalen. Som student fant jeg derfor fort ut at det var like greit å kutte ut alle de forelesningene som ikke var obligatoriske eller praktisk rettet. I stedet tilbrakte jeg time etter time på biblioteket med musikk på ørene og tekstbøker og kladdebøker foran meg. Musikken gjorde at jeg stengte ute alt rundt meg og fokuserte på det jeg skulle lære. Jeg er sikker på at det kunne brutt ut full slosskamp på biblioteket uten at jeg hadde merket det. Dette er uten tvil den måten jeg lærer best på, men dersom jeg ikke får brukt det jeg leser om glemmes det fort. Det er derfor viktig å kombinere teori med praksis og utprøving for å skape egne erfaringer rundt det jeg skal lære. Da kan kunnskapen sitte i mange år.

Ulik bruk av tankeverktøy

Etter å ha kikket litt rundt på ulike blogger ser jeg at det er mange ulike måter å bruke tankeverktøy på. Dette var spennende ettersom jeg ofte føler meg litt "låst" i egne tanker. Det er derfor godt å få sett andre måter og dermed få nye ideer til områder hvor det kan være hensiktsmessig å ta i bruk slike verktøy. En av de som hadde løst oppgaven om tankeverktøy på en interessant måte var bjorgm. Min kommentar til henne kan leses her.

Tankeverktøy

Leksjonen om tankeverktøy var etterlengtet. Jeg har lenge hatt lyst til å lære mer om dette, men jeg har aldri tatt meg tid til å sette meg inn i det. Etter å ha jobbet noen år som miljøterapeut i skolen med barn som har diagnoser innen autismespekteret har dette vært et verktøy jeg har savnet å bruke. Digitale tankeverktøy kan hjelpe barna å lage det visuelle systemet / oversikten slike barn ofte trenger for å lære og forstå. For å teste ut et slikt tankeverktøy valgte jeg å bruke Mindomo. Her laget jeg en oversikt over sosiale ferdigheter et tenkt barn kan eller ønsker å lære mer om. Ved å sette det opp i et slikt tankekart kom det tydelig fram hva dette barnet bør jobbe videre med og hva det mestrer.
Tankekartet kan sees her.

Jeg ser også nytteverdien av å bruke dette med "normalfungerende" barn. Digitale tankekart kan brukes til mye; idemuldring som oppstart på fortelling, organisering av faktastoff, oppsett av gruppe oppgave/individuell oppgave osv. Mulighetene er mange. Dette kommer jeg garantert til å bruke i undervisningen framover.

Sosiale medier i skolen

Birgitte har skrevet godt innlegg om bruk av sosiale medier i skolen som jeg har valgt å kommentere. Hun presenterer gode muligheter for bruk av slike medier i læringsarbeidet og hun påpeker at en ved bruk av sosiale medier i skolen møter elevene på "hjemmebane". Innlegget hennes og min kommentar kan leses her.

Wiki

I boka Å være digital i alle fag (2009) beskriver Lund wiki som "et nettbasert miljø for felles idéutvikling og produksjon av tekster med "sammensatt innhold" (s.97). Alle kan delta i skrivingen, endre på teksten eller slette innholdet.

Gruppen har opprettet en wiki hvor vi tar for oss noen sosiale medier og deres funksjoner. Wikien kan du lese her.

_________________________________________________________________________

Kilde:
Otnes, H. (2009). Å være digital i alle fag. Oslo. Universitetsforlaget.

Nettsamfunn

Da var vi i gang med nytt semester etter en lang (og velfortjent!) ferie. Første øvingsoppgave dette semesteret bestod i å melde seg inn i tre ulike nettsamfunn, for så å se på muligheter og utfordringer ved bruk av disse i pedagogisk sammenheng. De tre nettsamfunnene jeg har valgt å fokusere på er:

- Facebook: et nettsamfunn hvor brukerne selv legger inn informasjon og bilder om seg selv. Brukerne kan melde seg inn og ut av grupper, opprette grupper og dele videoer og lenker med andre. Fordelen med dette nettsamfunnet er at de aller fleste, i alle fall i ungdomsskolealder og oppover, er medlem her. Dette gjør at elevene lett kan nås til å gi viktig informasjon. Det kan også lages grupper for de ulike fagene eller andre andre skolerelaterte tema hvor en kan få i gang gode diskusjoner rundt et bestemt tema. Utfordringen med Facebook er at brukerne kan sende private meldinger til hverandre, som ingen andre kan se. Ved bruk av Facebook i skolen kan skolen dermed gi elevene en arena til å utøve mobbing - og på en måte som skolen ikke på noen måte kan kontrollere. Bruk av Facebook i barneskolen er dessuten vanskelig i og med at det er 13-års aldersgrense for å bruke dette nettsamfunnet.

- Flickr: Dette er et nettsamfunn hvor man kan dele egne bilder med andre. I kunnskapsløftets kompetansemål for kunst og håndverk står det at elevene skal "fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt". Flickr kan være et flott hjelpemiddel for å oppnå deler av dette målet. Her kan elevene legge ut egne bilder og få kommentarer fra andre brukere av nettsamfunnet på hva som er bra og hva som kunne vært gjort annerledes. De kan også reflektere over andres bilder, og på denne måten få se ulike måter å fotografere og redigere bilder på. I og med at dette er en internasjonal side kan læreren også sette krav til  elevene om at de skal skrive og lese kommentarer på engelsk.

- Del og bruk: Dette er i hovedsak et nettsamfunn som er rettet mot personer som jobber innen skole og utdanning. Her kan man dele tanker, erfaringer og spørsmål rundt det å bruke digitale hjelpemidler i undervisningen. Fordelene med slike nettsteder overskygger nok eventuelle ulemper. Her kan en få mange gode tips til måter å tilrettelegge for bruk av digitale midler i skolen, og man kan få hjelp til å reflektere over det en har gjort i etterkant.

Som en generell kommentar helt til slutt, vil jeg si at jeg tror det er viktig at lærere ikke er redde for å prøve seg fram med bruk av nettsamfunn i undervisningen. Hva så om en gjør noen feil? Da lærer vi av de, og gjør ting annerledes neste gang. Det er viktig at elevene får kjennskap til nettsamfunn og ved å bruke disse samfunnene i undervisningen, kan skolen også hjelpe elevene til å utvikle et godt nettvett i bruken av disse samfunnene.

__________________________________________________________________________________

- http://www.hf.uio.no/imk/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2011/sosiale-nettsider.html

- http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=5623&v=5

Den avbildedes rett

Mens jeg leste avsnittet i "Den avbildedes rett" i leksjonen om hensyn, kom jeg til å tenke på en diskusjon vi hadde i vennegjengen for en tid tilbake siden. I disse Facebook-tider publiseres det til stadighet mange bilder her, og antagelig er det fåtallet av de som legger ut bilder som spør personene på bildene om det er greit at disse publiseres. Det var dette som hadde skjedd med en venninne av meg. En bekjent hadde lagt ut det hun synes var et lite flatterende bilde av henne. Dette bildet ble altså tilgjengelig for mange hundre personer uten hennes samtykke. Selv om fotografen i følge Åndsverkloven fra 1961 har lov til å gjengi bildet slik han måtte ønske, må dette likevel sees i sammenheng med rettighetene til den som er avbildet. I Åndsverkloven er det presisert at en slik bruk kan begrenses av personvernshensyn. Begrepet personvern kan defineres som "retten til å ha ditt privatliv i fred" (regjeringen.no). Selvbestemmelse er et sentralt begrep når man går inn på tanken bak personvern (regjeringen.no). Skal man se disse reglene i sammenheng med eksempelet mitt overfor har altså den avbildede rett til å kunne bestemme om et bilde skal kunne publiseres på Internett eller ikke. J

Denne leksjonen synes jeg var veldig nyttig. Som lærer bør vi være med på å hjelpe elevene til å kjenne til reglene og på en god måte vurdere hva som kan publiseres på ulike nettsider. De aller fleste elevene kommer etter hvert til å skaffe seg en Facebook-profil eller tilsvarende de neste årene, og da kommer dette med hensyn garantert til å bli en aktuell problemstilling for dem. Det er viktig at lærere har nok kunnskap til å være gode veiledere for elevene, og hjelpe dem til å bli reflekterende mennesker som vet hva de holder på med når de er på  Internett. Dette er en utfordrende oppgave som det må jobbes med både i skolesammenheng, men også hjemme.

__________________________________________________________________________________
Kilder:

Regjeringen: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/personvern.html?id=1373

Åndsverkloven: http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html#map002